ALKOHOL

Et sårt punkt i samfunnet,
som ofte forsvinner under radaren,
og blir borte i ei blindsone.
Systemet fanger ikke opp viktig informasjon.

«Alkoholproblemer i Norge er langt mer vanlig enn vi tror.
Rundt 10 % av den norske befolkningen regnes å ha et alkoholproblem.
Flere og flere unge mennesker får alkoholproblemer i Norge,
til tross for at det sosiale drikkemønsteret ikke har endret seg mye fra før i tiden.«

Høsten 2021 var det stort fokus på blindsoner i offentlige forvaltning,
ONOFFkultur har deltatt med et kritisk blikk på rusreformen, som har mange svakheter og skyggefelt.
Blindsonen avdekker at reformen ikke følger opp alle rusfelt.

I trygdeskandalen fastslo granskingsutvalget at sentrale aktører manglet
«kritisk tenkning, god organisering, og opptreden, i samsvar med det ansvar
de ulike organer har»

Bilisten vet jo hvor viktig det er å sjekke blindsonen, men glemmer
det ofte altfor ofte. 80 % av de som dør av trafikal blindsone er fotgjengere.
Fart, metall og stål møter menneske av kjøtt og blod. Noe lignende, som er like farlig, ble oppdaget i en blindsone, i når vi hadde et kritisk blikk på rusreformen.

Blindsona blir åpenbar* når vi snakker om sårbare grupper, som alkoholmisbrukeren. Øl, vin og brennevin, fludiumet som fører til
alkoholisme, nevnes ikke med et ord i rusreformen.

I blindsona befinner finnes de pårørende, mennesker med ekstremt
slitsomme liv. Som også har store vansker med å kontakte hjelpeapparatet.

Mye handler om skam, at noen du er glad i, ikke har kontroll med legale rusmidler. Utfordringene er i tillegg svært stigmatisert i samfunnet. I Norge rammes mange familier av alkohol, som skaper store bekymringer og belastninger som pårørende helst skjuler.  

Blindsoner hindrer vital informasjon frem

Det fins mange ulike blindsoner. I medisinsk forstand
betegnes blindsona som område i øyets netthinne som mangler
fotoreseptorer («den blinde flekk»).
I trafikken er blindsonen et område som ikke kan sees fra førersetet,
selv ikke med hjelp av sidespeil («dødvinkel»). I overført betydning brukes
blindsoner som uttrykk når en organisasjon ikke evner å
oppdage og tolke relevant informasjon, som organisasjonen åpenbart mangler.

Brukerstemmen, et svært innovativt verktøy i psykiatrien,
har et stort hjelpe potensialet, er godt igang i flere landsdeler,
mens andres har ikke koblet alle broene til systemet, og har mindre kraft.
Samfunnet kan ikke skussle bort flere verktøy, verdier vi kan høste
går tapt, en årsak er nok at vi ikke flytter blikket til andre byer (Bergen).

Erfaringskompetanse kan formidle reelle opplevelser,
om det som virker og det som ikke fungerer. På alle nivå, i system men også
på brukernivå.
Erfaringsformidling skal ha nasjonale føringer, og erfaringskompetanse er under utarbeidelse,
for å sikre at det blir samme tilbud i hele landet. Noen byer kan ikke vise til god struktur.

Det siste årets analyse av rusrefomen, viser at det produseres nok veiledere,
det er gjort nok komité-arbeid for utforme nye handlingsplaner.
Rusfeltet har alltid hatt knapp tilførsel med penger, da er det svært uøkonomisk,
å bruke pengene på ren planlegging.

Brukerstemmen skal høres der ting avgjøres, hvis ikke, fjern posten om brukerinvolvering.
Nok en blindsone, hvis systemet eller ledelsen *glemmer* å høre på brukerrådet.

På Sellanraa, i Februar 22, hørte jeg nylig flere erfaringsformidlere si,
at Trøndelag er et uland,sammenlignet med andre byer, på feltet rus
og psykiatri.
Helseforumet i Rødt hadde samlet bruker og deler av fagmiljøet til paneldebatt.

På 20 år har 3.000 døgnplasser forsvunnet i Norge, uten tilsvarende oppjustering i poliklinisk enhet i kommunene.
Ventetid i spesialisthelsetjenesten øker sterkt, 1 av 4 blir avvist før de engang er utredet.
Fra innlederpanelet kom det tydelig frem, at på direktørnivået i Trøndlag,
høres ikke brukerstemmen særlig godt.

Leve

ONOFFkultur er aktive medlemmer i Leve organisasjonen for etterlatte av selvmord.
Vi ønsker å bidra til større åpenhet rundt vanskelige temaer som det å være etterlatt når noen har tatt sitt eget liv. Sammen får vi kunnskap og kan støtte hverandre, og bidra til å skape endring.

I 2018 tok 674 mennesker i Norge sitt eget liv. 117 av disse var over 65 år.
30 selvmord skjedde blant mennesker i aldersgruppen 80 år og oppover.
Det estimeres fortsatt store mørketall, som kan skyldes manglende obduksjoner av eldre over 65 år. Når obduksjoner ikke gjennomføres, kan det føre til at dødsfall feiltolkes som sykdom eller annet. Det reiser spørsmål om
at nysgjerrigheten for menneskers livskvalitet reduseres når livets slutt likevel nærmer seg. Forskere mener da også at selvmord blant eldre tas for lite på alvor i Norge.

Music is medicine

Music is the tool

As medicine, music is not without side effects – you can get addicted and at the worst, be deaf. – Well, some chances in life you have to take, right?

Early on, I realized that music was VITAL for me, it comforts, calms, and creates energy when you need it. In the dark hours, music has been a lifesaver, holding my hand, like a nurse or a napkin

Music is totaly a individual experiences, and many of us feel that music has a healing power. Music stimulates the mind so positively that in some cases, music can actually cure depression. The case we mention here is Keith Moon -the infamous, hyperactive drummer in The Who.

He with the mildly fluctuating mood. There could be a period between each time Moon felt down, but if he was going down, it was so serious that he locked himself in to a room to be alone. There he cured himself by playing records with The Beach Boys until he got his mood back. Terrible loss of people committing suicide inflicts grief and sorrow down to a bottom level. Music has, with therapeutic abilities, it prevented me from going completely black in my teenage. In such periods, the strong forces of music have kept me in control. When the mind rages with anger, music has been a lifesaver to many of us. Music is both joy and aid to the world, especially through making globally project. (Ref. Bob Geldof.)

“Since 1991, me and my husband has lost one brother each to suicide, Knut Dagfinn, my older brother, a creative fashion-shop owner, died in 1991. My brother in law, Gunnar, gave up all in 2011, a musician with broad instrumental skills. Two men, both intense passionate involved with music. They influenced our direction and platform of understanding music. In 1991, when my brother left, the society was filled with shame, and the subject was avoided, no one talked openly people committing suicide. On our upbringing, from childhood to adulthood, music was a «patch» that  youth in dysfunction families needed. It took me 5 years to find a inner forgiveness, and move away form the guilt end belife that I could have done so much more for my brother. Suicide relatives struggles heavely with, many forms of guilt. I finally could let go of the burden, and the worst grief in my life was over. The largest job was to forgive myself for letting my brother down. With very little openness, and deep shame, my grief consisted mostly of letting selfforgiveness come throug. When the pin hits the vinyl, and music flows out in the room, you CAN reach a magic place, where your insides* feel peace and comfort.»
I often use the «Moon method», especially in the winter, and I highly recommend it. It is not crucial that you choose Beach Boys (My first chioce is calm King Crimson, but many other bands and genders work as music therapy. The important thing is that you resort to the music you want to listen to). In other words, music picked out with the heart, not necessarily by reason. And then…let the music «wander into, or through you.»

Experience says that it never takes more than five minutes before the mood starts rising again. Should you get a relapse, just repeat the treatment as much as needed.

Let’s not get hung up on the concept of quality. There is music for every occasion, and there is good music in every genre. What is incomprehensible or bad for some may be wonderful for others. – That’s why I do not smile at people who find joy in what intellectuals characterize as bad music. One of the worst things that can happen to you is to know that the music you like is not worth listening to. Let it be very clear: All music that you like and that gives you something is worth listening to.

Brian Wilson has his own explanation for why music in itself has a healing power, and why it’s so important to listen to music. – He says “The best music is the onethat gives you the feeling of being loved. Music that helps and heals. ” The explanation makes sense, and so did Keith Moon.

(Different guiltissues is a heavy weight on family members/relatives suffering with suicide loss, an they often need to seek proffesional help)

En bidragsyter…

«ONOFFkultur er etablert som noe ideelt innen kultur,
et «samfunnsverkøy» og et pusterom for humanitære &
kreativ mennesker .
En ideell virksomhet, med politisk uavhengighet.

ONOFFkultur eksisterer også i fantasien,
som noe ønskelig, ikke alt realiseres.
De som ikke vil være utafor arbeidslivet, ønsker vi å gi plass i
kulturlandskapet.
Der kan vi starte en prosess, – kanskje blir det til noe mer?
Vi har bidratt frivillige i mange år, det har gitt oss
erfaring, gitt oss mer kompetanse og et større nettverk.

Gjennom ulike organisasjonsverv, kjenner vi nå flere
kultur scener i Trondheim, der har vi møtt mange ideelle mennesker.

Utenforskap, selvmordsforebygging, rusproblemer,
og erfaringskonsulent i rus og psykiatri, er områder vi har

bidratt innenfor.
ONOFFkultur vil løfte flere perspektiver om sårbare temaer,

spille inn til de med myndighet, som beslutter. Vi har skaffet
mange artister og produsert visuelle kampanjer på verdensdager!
Vi får gode tilbakemeldinger!

Visuell produsent, Tone Berg

I nettverket har vi klassisk gitarist fra Italia, Roberto Tascini
– akustisk viserock/pop/prog og trubadurer.
ONOFFkultur tar oppdrag i angitte områder, hvis det trengs hjelp til konsert arrangering. På mindre arrangement kan vi tilby hjelp til å rigge opp og ned.


Vi er gode på å skape profiler, er det drodling på ideelle idér, kan vi bidra frivillig med markedskampanje, plakater eller mer.
ONOFFkultur er ikke helårs virksomhet, målet er å bli en nisje for små intime arrangement.
(Nisjemarkedsførere fokuser gjerne på spesielle behov i smale segmenter i lokale eller globale markeder, og prøver hele tiden på å være best som spesialist i sin nisje.)
2022 ble et skrivebords år, men vi satte av rikelig god tid som frivillig på
Levendefestival på Rockheim. (Leve – etterlatte av selvmord)

«Kulturenheten har støttet våre prosjekt, og har bidratt med økonomisk støtte.«

Alle bør ta en rolle i å skape et samfunn med mindre forskjeller. Strukturelle grep bør tas fra politisk hold, men enkeltindivider har også påvirkningskraft. Bronfenbrenner (1979) viser det i modellen som utvikler mennesker i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Fra familien, til naboer, nærmiljø, skole og arbeidsliv. Vi viser tydelig verdier og holdninger, vi følger regler, og kjenner vår rettigheter. I alle system som virker rundt mennesket finnes faktorer som beskytter oss og faktorer som øker risiko for skjevutvikling.

Samfunnets jobb er å sikre god livskvalitet uavhengig av status, kjønn, intelligens, eller hvor du bor i landet. Øke sannsynligheten for at barn når sine potensial uavhengig av hva familien deres tjener. Når den sosiale mobilitet synker i Norge, og det er større sjanse for å lykkes hvis foreldrene dine er rike enn om du har gode evner, betyr det i praksis at vi går glipp av mange kloke hoder (Aasland, 2019).

Med 12 års frivillighet i Trondheim, på mange stasjoner, håper vi 2023 også
får god utvikling.
Ta kontakt med ONOFFkultur, om du har en kul idé, ønsker å skape noe ideelt. Man trenger ikke spille på et instrument, ha bachelor, eller en mastergrad.
Det er lidenskap som gir drivkraft til å skape, sammen med vårt nettverk,
ser vi mange spennende muligheter i fremtiden.
Vi jobber av og på, slik logoen sier: ON/OFF – vent og se.

«Vi utvikler prosjekter med tittelen samfunnsmiddagen, der grasrota (folk flest) får komme med sine meninger, spise et varmt måltid med folk som har ansvar på området.

ONOFF_aktivitet!

Driver årlig aktivisme for klima og psykisk helse!

ONOFFkultur mener Norge trenger mange fler aktivister, at mange
bruker sin stemme for å skape positiv endring i samfunnet. Vi trenger
både aktivister som går langt og dedikerer sitt liv til aktivisme, men
også folk som gjør en skikkelig innsats i hverdagen for å gjøre verden
til et bedre sted, kan vi kalle “hverdagsaktivister”.

ONOFFkultur har brukt mye tid på å skape en gjenkjennbar profil,
vår innholdsdesigner lager innhold til både digitale flater og Youtube.
Vi ønsker at våre arrangement har et eget uttrykk, og da vi arrangerer med

europeiske muskikere, delte vi ut flyers i bygatane, i dagene før arrangementet.

Vi lager avtaler og frivillige kontrakter, har et solid nettverk kulturmiljøet i Trondheim.
Tone Berg har ansvar for å utvikler virksomhetens synlighet.
ONOFFkultur har ofte med klovner som har slitte klær som Charlie Chaplin.
Vi ønsker å skape helhet med illustrasjon eller levende plakater.
Som brukes i bygatene på travle dager for å fortelle om våre arrangement.
ONOFFkultur ønsker gjenkjennbar innholdsdesign (tema ansvar) for alle digitale plattformer. Onoffkultur har årshjul med oversikt over aktiviter i inneværende år for (2023) for ekmagasinet.no og onoffkultur.no

«Vi er opptatt av ideelle slitesterke prosjekt» som er nyttige for (Trondheim)

Vi tilbyr helhetlig innholdsprofil, plakater, instagram, FB, og Twitter annnonser, fra små til middels store og fullskala arrangement.
Ekmagasinet samarbeider med flere nye skribenter under paraplyen psykisk helse. Vi har fått en forfatter til å fortelle om hvordan hun
lanserer sin bok. Lill Fanny Sæther.
På ekmagasinet lar vi en stortingsrepresentant fortelle hvordan livet tok en helt ny kurs når hun skiftet jobb fra førskolelærer på barnehage til å representere Rødt på stortinget. Hege Bae Nyholt fra Rødt.

I 2020 bestemte vi oss for å dokumentere noe av vårt arbeid som frivillige på film.
(2023) Når vi får ordnet midler eller sponsor/inntekt ONOFFkultur, skal filmprosjektet igang med mål om få filmen på «lerret».


Innholdsdesigneren har kompetanse fra er vipkunder (største kundesegmentet hos Telenor)
I DittDistrikt der hun jobbet med synlighet i alle bransjer, alt fra advokater, tannleger og til rørleggere. Ditt Distrikt’s salgssamtale var veldig viktig, og gravde frem kundenes behov og annonse strategi. Gjennom trakter og USP (Unique SellingPoint) fant vi frem vi løsninger med helt riktig markedsføring.
Tone har bred kompetanse på kundebehandling, med beste salgstall i landet i flere perioder.
En kompetanse hun som frivillig liker å bidra med til ONOFFkultur, og får fortsatt gode tilbakemeldinger på kampanjene fra ulike organisasjoner.
Vi tror årsaken er sammensatt, men bred arbeidserfaring, og en unik kreativ markeds analysere. ONOFFkultur er genuint opptatt av sosiale (skjevheter) samfunnsutfordringer, kunnskap som stadig utvikles gjennom verv i ulike organisasjoner.


Vår innholdskaper utvikler profilene på Facebook, Instagram og Youtube kontoer, som har vært hennes ansvarsområder fra oppstart.
Jostein kommuniserer og bygger nettverk, logistikk er hans ansvar,
og deltar på alle oppstartsmøter med sosialistiske og engasjert innspill.

ONOFFkultur er synlig på mange kanaler.

Twitterkonto har 1.k følgere
Instagram totalt 900 følgere (Tone har ca 600 følgere på mockingbirdlady konto)
LinkedIn ca 300 følgere
Facebook 1.5 K totalt fra begges kontoer.
Emagasinet har snart 200.000 besøkte europa. I år vil nye gjesteskribenter bli synlig på vårt ekmagasin.no.

1 mål er å lage et nonprofitt, humanitært psykisk helsemagasin. Tone har tidligere jobbet som erfaringskonsulent hos et ambulant team
i Trondheim. Hun ble lovet fast stilling, som hun aldri fikk. Fortsatt mangler tydelige det rammer. Derfor valgte hun en politisk kamp for rollen, i helse og sosilal politisk forum, Rødt Trondheim.

Økning i konverteringer

Begrepet brukes hyppig blant markedsførere, og kanskje særlig om digital markedsføring. Enklest sett handler det om at mennesker gjør noe du ønsker at de skal gjøre på nettstedet ditt – da har de konvertert.

Whitespace er en essensielt outlay for brukeropplevelsen og bidrar til:

  • Økt lesbarhet
  • Forbedre fokus
  • Bedre forståelse av innholdet
  • Bedre brukeropplevelse
  • Økning i konverteringer

Innholdsdesign – må skape lesere

Hvordan skal du få folk til å lese det du skriver? Det hjelper lite å skrive lange tekster om produktet ditt dersom det er ingen som gidder å lese det. Her er virkemidler som øker folk flest sin leservilje.

Samspillet mellom innhold og design

Innholdet er det viktigste du har på nettstedet ditt. Derfor er det viktig å presenterre det på en måte som gjør at flest mulig skal få med seg mest mulig.

Når du setter i gang med et webprosjekt er det essensielt å ferdigstille så mye som mulig av innholdet før man begynner på designet. Designets viktigste rolle er å bidra til at budskapet kommer godt frem lett forståelig.

Innholdet og designet sammen skal styre brukeren til å utføre en ønsket oppgave. Når innhold og design spiller på lag, skapes gode brukeropplevelser.

Tid å lese: 4,7 minutter.


Plakat kunst.

Vi leker oss frem til riktig stemning til markedsføringen av våre
arrangement og konserter!

ONOFFkultur kan lage rammen for et arrangement, der ønsker vi
en kreativ prosess med de involverte. Artister vil spille foran så mange mennesker som mulig, de ønsker en invitasjon som trigger og ber til fest.
Vi produserer via Canva til alle digitale formater. Alle produkt lages
individuelt. Denim 501, slitesterke solide saker.

Konsertlokale og scene

Et konsertlokale skal gi gode konsertopplevelser til publikum og gode arbeidsforhold for både arrangør og artist. Ofte blir man allikevel nødt til å finne kompromisser, i dette avsnittet lister vi opp noen punkter som vil lønne seg å ha med i en slik vurdering.

Brannsikkerhet: Antall rømningsveier og kapasitet, m.m.

Sikt og lyd: Publikum må kunne se og høre det som skjer på scenen. Dette både for å unngå misfornøyde billettkjøpere og for å unngå press blant publikum fremover mot scenen.

Publikumsflyt: Tenk på utforming i lokalene for å unngå kø og steder det ”propper” seg. Typiske steder kan være kontroll av vesker og ID, billettkontroll, garderobe, bar, toaletter, med mer. Les mer om dette i kapitlet om sikkerhet.

Ventilasjon: Et konsertlokale blir fort varmt og det blir dårlig luft. Se til at lokalet har tilstrekkelig ventilasjon for utsolgt hus en varm sommerdag, og pass samtidig på at det er passe varmt en kald vinterdag.

Akustikk: Konsertlokalet skal som hovedregel være «tørrest» mulig. Det vil si ha minst mulig etterklang. Hvis de akustiske forholdene er dårlige, er det mulig å rette på det. I enkelte tilfeller kan det løses med å dekke inn harde overflater med tepper og få opp lydplater. Virker ikke det, må dere få hjelp fra fagfolk. Prøv det lokale lydfirmaet. Kan ikke de hjelpe, vil de sikkert henvise dere til noen som kan.

Innlast og utlast: Mange trapper og trange korridorer skaper mye ekstraarbeid. Det optimale er at varebiler kan rygge inntil en dør koblet direkte til sceneområdet slik at utstyret kan trilles rett inn. Hvis veien er lenger og mer upraktisk, er det lurt å ha godt med personale tilgjengelig for å hjelpe til. Pass på at det er god belysning ved parkeringen for utlast nattestid, og ha gjerne noen refleksvester tilgjengelig hvis bærehjelpen må laste i nærheten av biltrafikk.

Lager og mellomlagring: Et låsbart lagerrom vegg i vegg med scenen er ideelt. Her kan man ha backline, kabler, stativer, transportkasser og lignende lett tilgjengelig. Det bør også være et sted i nærhet til scenen hvor artisten kan oppbevare tomme transportkasser og utstyr som ikke er i bruk under konsert. Sørg for at dette området er stort nok slik at utstyret ikke sperrer rømningsveier eller hindrer ferdsel for publikum.

Strøm
Konsertproduksjoner med lyd- og lysanlegg krever mye strøm. Det er derfor en forutsetning at det er god strømtilførsel i lokalet. Lysproduksjonen vil som oftest kreve mest kapasitet, men forsterkere til PA-anlegget og backline drar også en del strøm. 

Vanlig strøm i Norge har en spenning på 230V, mens de fleste andre land har 400V. Det har blitt vanligere med 400V i nybygg også i Norge, og det har etter hvert blitt det vanligste innen konsert- og festivalproduksjon.

Hvis dere får utenlandske band på besøk, og disse har med egen backline, må dere være oppmerksomme på at en del land har 110V strøm. I så fall må dere ha en eller flere transformatorer. De fleste lydfirmaer leier ut slike. Husk å avklare dette med artistens turnéleder i god tid på forhånd Scene

Scenens plassering og tilgjengelighet er viktig for publikums opplevelse og artistenes arbeidsforhold.

  • Scenen må være plassert slik at størsteparten av publikum befinner seg foran den.
  • Antall publikummere som kan se scenen bør ikke avvike for mye fra spillestedets/arenaens kapasitet.
  • Det er ikke bra å ha scenen i et hjørne. I tillegg til de plassproblemene dette kan skape på sidene, fører det ofte til lydproblemer for artisten.
  • Scenen må være stor nok til å romme de artistene dere ønsker å presentere. Gjør oppmerksom på scenestørrelse allerede i bookingen, så vet artistene hva som møter dem. 
  • Scenegulvet må være jevnt og ha en overflate som ikke er glatt.
  • Takhøyden kan ofte være en utfordring. Ideelt sett skal scenen være minst 50-60 cm høy slik at publikum bakerst i salen kan se artisten. Her skal det også være 3 meter under taket. Hvis takhøyden er for lav er det særlig lysproduksjonen som får lide.
  • Veggene bak og på siden av scenen bør være mørke. Dette kan man fikse på en enkel måte ved å henge opp sort stoff. Husk at inndekningen må være brannsikret.

Rigging
Alle festepunkter for lystrosser og annet som henger fra taket skal sertifiseres av et godkjent firma. Konsekvensene av at en lyskaster eller en trosse faller ned kan være fatale. Ta derfor ikke lett på dette. Dersom dere ikke har motoriserte trosser som kan heves og senkes med en kontroll og derfor må arbeide i høyde med stige, bør dere være oppmerksomme på at det er regler for arbeid i høyden. Sørg for å ha en god og solid stige og utstyr for personsikring. Dersom det rigges i høyden og på scenen samtidig er det påbudt med hjelm. Teknisk utstyr

Dere kan ha booket verdens tøffeste band, men hvis den tekniske produksjonen ikke holder mål, går artistens velvilje og publikums reaksjon lett fra fortryllet til forbannet. Bruk derfor anerkjente merker på alt av utstyr og ansett eller lei inn kompetent personell. Lag en teknisk spesifikasjon (tech spec) hvor dere gjør rede for hvilket utstyr dere har, hvor stor scenen er og hvor stort lokalet er. Denne bør ligge ved alle bud dere sender til agenter. Har dere egen nettside, er det bare å henvise til informasjonen der. Husk å ha dialog mellom booking, produksjonsavdelingen og teknisk ansvarlig i tilfelle noe utstyr er ute av drift eller til reparasjon. Sørg for at det blir supplert med innleid utstyr.

Teknisk utstyr er dyrt i innkjøp, og i noen tilfeller kan det være mer lønnsomt å leie utstyr fra gang til gang. Dette blir et økonomisk spørsmål dere selv må vurdere. Generelt kan vi si at få, men store produksjoner taler for å leie, mens mange og enkle produksjoner taler for å eie.

Teknikerne ønsker seg selvfølgelig best mulig utstyr, mens styret og ledelsen ofte holder igjen av økonomiske årsaker. Hvis behovet er reelt og det viser seg at det mest lønnsomme er å kjøpe, må dere bruke vett og forstand når dere handler. Rådfør dere alltid med erfarne fagfolk. Markedet er fullt av ulike merker og modeller, men noen produsenter går oftere igjen på tekniske ridere og lydteknikernes ønsker enn andre. Ha også i mente at eget utstyr må vedlikeholdes og at dette kan kreve spesialkompetanse.

Hvis dere baserer dere på å leie utstyr til hvert arrangement, be om tilbud fra lokale leverandører. Husk at god service, punktlighet og pålitelighet ofte kan være verdt en tusenlapp ekstra. Ved store arrangementer kan det være aktuelt å spesifisere hva dere trenger av utstyr, og be ulike firmaer komme med anbud. I slike tilfeller lønner det seg å la en kyndig person til å ta seg av forhandlingene med artistene, og ikke overlate dette til lydfirmaet. De lever tross alt av å leie ut, og jo mer de får på fakturaen, desto bedre for dem. PA-system

PA-system er en forkortelse for ”Public Address System”. Det betegner det utstyret som forsterker og presenterer det totale lydbildet ut til publikum. Hvor stort PA-system som trengs bestemmes i hovedsak ut fra størrelsen på lokalet og hvilken type artister som skal spille på det. PA-systemet bør dekke det meste av publikumsområdet. Front fills er små høyttalere, som oftest plassert foran på midten av scenen som gir publikum lengst fremme like god lyd som resten av salen. Er det en balkong eller et amfi på spillestedet bør dere vurdere å ha noen ekstra høyttalere som fyller området under med lyd.

Har dere PA-system av et anerkjent merke som er godt vedlikeholdt og tilpasset lokalets størrelse, vil det være godt nok for de fleste artister.

I noen tilfeller har artisten med seg et eget PA-system. Dette er veldig vanlig blant for eksempel større produksjoner på turné. Pass på at dere har nok strøm til alt eksternt utstyr, at punktene det skal henges i tåler vekten av det, og at dere har booket nok bærehjelp og eventuelt sertifiserte riggere til å henge det opp.

Dere må regne med å supplere noe ekstra utstyr fra tid til annen. Her må man alltid bruke sunt vett. Det vitner ikke nødvendigvis om profesjonalitet å oppfylle halsbrekkende ridere til punkt og prikke.

Kilde: musikkkontoret.no

Roberto Tascini 2017

Ladekaia 2017 – Samsung amatør video

In 2017 we arranged a classic konsert in Trondheim. A challenge we took, and supplemented two guitarists from Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, and Kathrine Rømmen, to warm up for Roberto Tascini (prof classical guitar)
We wanted to set up a cultural meeting for our european friends, in our home.

He played 2 consecutives concerts 17/18 September 2017, one at Lademoen church and at the restaurant Ladekaia. Saturday night, we let a bonfire in our back yard, and Roberto tok the house guitar, playing rock/freestyle under the starry sky. It was bra, and we had rocke* troubadour on the house. Magical helg, with magical guests from Europe. Thank you to everyone who contributed in the project, Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen, Urlich Coppel, all the way to sist, especially Siri Marø, who was necesarry from start to finish. Classic gitar prosjekt with sosial contacts in Münster and St. Giorgio and London. A concert in the future, can be possible, if we got the right crew to deliver! Lesson: it was classical concert in Ila church on the same date, the TSO/symphony orchestra drew the majority of the church audience. ONOFFKultur will certenly be apart of finding new venues for Roberto Tascini’s, playing classical concert in Skandinavia. Even without any experience in guitarconcerts, it gave us a great feeling.

 I 2017 arrangerte vi en klassisk konsert i Trondheim.
Det var en utfordring vi tok, der vi supplerte to gitarister fra Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, og Kathrine Rømmen, til å varme opp for Roberto Tascini (prof klassisk gitar) Han spilte 2 konserter den helga 2017, i Lademoen kirke og på Ladekaia. På lørdagsnatta, tente vi bål i hagen, og Roberto tok husgitaren, og spilte rock/freestyle under stjernehimmelen. Det låt bra, og vi hadde rocke* trubadur på husrekka vår.
Magisk helg, magiske gjester fra Europa. Takk til alle som bidro i prosjektet,
Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen,
Urlich Coppel, helt til sist, spesiel takk til Siri Marø, som bidro sterkt fra start til slutt.

Klassisk gitar prosjekt med sosiale kontakter i Münster og St. Giorgio
og London.
Ny konsert planlegges når logistikk og pofesjonell veileder er klar for multi nasjonal kultur.
Lærdom:
det var klassisk konsert i Ila kirke samme dato, TSO/symfoniorkesteret trakk majoriteten av seter den kvelden.

ONOFFKultur will help out and search for venues for Roberto Tascini’s
to play classical concert in Skandinavia.


	

Neil Young – Over Røen

Nydelig coverversjon av Ove Røen «Old man» Samfunnsmiddagen 2021

Ettervern, og rusreform med brukerstemme!

Samfunnsmiddagen, et møte hvor vi spiser et varm måltid, et generasjonsprosjekt hvor målet er å krympe utenforskapet!
– Temaet i 2021 var rus, utenforskap, og fosterforeldre, og middagen på Østre Tømmerdal (foreningen Power) der vi fikk mer innsikt og start-kunnskap.

Trenger vi en samfunnsmiddag i Trondheim?
Husholdninger, gamle og unge må sette seg til bordet og diskutere
skikkelig rundt middagsbordet. Mobilen må legges på lydløs modus,
sammen med all annen*støy*!
Byen trenger folk og prosjekter i alle aldersgrupper. Vi må nærmere hverandre, istedefor mer distansering. Ha en felles dugnad for håndtere all stigmatsering Problemer med altfor høy prislapp, hvor felleskapet får hele regninga. Med 169 mennesker i jobb på stortinget, er det uansvarlig hvis «grasrota» ikke bidrar?


Med tidligere rusmisbrukere, pårørende behandlere, og studenter ved erfaringskonsulentstudiet, inviterte helseforumet i Rødt til et prosjekt hvor vi ser kritisk på og diskuterer innholdet i rusreformen. Prosjektet startet høsten 2021 og blir avslutta med en kveld på Litteraturhuset. Dit kom flere innledere og delte sin tanker. Vi har intervjuet flere i erfaringsrollen, på jakt
etter bevis på hvordan Trondheim kan bedre/fremme brukerstemmene.

Skikk og bruk, skrevne og uskrevne regle, må i nytt uttrykk og tilpasses tida. Teknologien må tilpasseses alle aldre, og bygger bro mellom mennesker.
De unge bør lære de eldre sin teknologi, eldre bør lære fra seg det alltid har til de som har levd kortere. Samfunnet blir bedre av positive samspill mellom generasjonene, det fremmer gjensidig respekt og gofot teori.

Neil Young er en kanadisk sanger, musiker (gitar, keyboards, munnspill) og komponist. Han er en av rockens største singer-songwritere, som mestrer både ballader, rock, country og popmusikk . Young er en glimrende gitarist og med en følsom stemme, og han er en kompromissløs og ujevn artist som aldri har vært redd for å skifte stil. Tekstene omhandler ulike temaer – de kan være politiske eller handle om ensomhet og desperasjon.

«Old Man»

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Old man look at my life,
Twenty four
and there’s so much more
Live alone in a paradise
That makes me think of two.

Love lost, such a cost,
Give me things
that don’t get lost.
Like a coin that won’t get tossed
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Lullabies, look in your eyes,
Run around the same old town.
Doesn’t mean that much to me
To mean that much to you.

I’ve been first and last
Look at how the time goes past.
But I’m all alone at last.
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Frivillighet

Næringsaktører som samarbeider med frivillige organisasjoner, må forstå verdien og kompetansen organisasjonene sitter på og hvordan de kan bidra til å bygge opp under den. Akkurat som frivillige organisasjoner må forstå hvilken verdi næringsaktørene kan bidra med og hvordan man sammen bygger synergier og resultater som er større enn hva de to partene kunne fått til hver for seg.

I gode samarbeid gjør partene hverandre sterkere. Del kompetanse og ressurser med hverandre, og skap sammen-fallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.

Næringslivet bør ha skatte-insentiv som støtter frivillighet

Regjeringens frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Her må også det offentlige være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid med næringslivet.

Slik regelverket er i dag, får bedrifter trekke fra sponsing av arrangement i regi av frivillige organisasjoner som markedsføringsutgifter på skatteseddelen. En rapport fra Deloitte viser at regelverket i dag gir lite rom for fradrag for såkalt sosiosponsing. ONOFFkultur og Frivillighet Norge mener regelverket må endres slik at at næringslivet får samme skattemessige insentiver til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner.

DSB – https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-for-sikkerhet-ved-store-arrangementer/