Musikk er medisin.

Som medisin er ikke musikk uten bivirkninger – mange blir avhengig og i verste fall døv. – Noen sjanser i livet bør man ta.

Tidlig ble vi klar over at musikk kom til å bli livsnødvendig, et universalt verktøy som preparerer, for musikk trøster, og gjør oss rolig, og gir mye avslappning. Trenger du energi, velger du noe med tempo, sett på noe energisk. som til eksempel punk.

I mørke timer kan musikken løfte, være kraft nok til å holde tak i livet.

Musikk er svært individuelt, musikk er personlig, og for mange gir musikk en helbredende kraft.

Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon. Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede, hyperaktive trommeslageren i The Who. Han med det mildt sagt svingende humøret. Det kunne gå en tid mellom hver gang Moon følte seg nedfor, men var han først nede for telling, var det så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene. Der kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys til humøret kom tilbake. Opprivende tap av mennesker som tar selvmord, sender sorgen ned i kjelleren. Musikk har med terapeutisk evner, hindret meg flere ganger i å gå fullstendig i svart. Når sinnet nærmer seg oppløsning, kommer musikken til meg som en unnsetning.
Min familie mistet to 1991,2011, brødre til selvmord, og en god venn fra New York, Jeremy Rice 2018. Jeremy  møtte vi på en ferie reise, min far tok oss med til fotball VM i Paris.  Siden da,  var Jeremy to ganger på besøk hos oss her i Trondheim. Svoger Gunnar var musiker med bred instrumentell begavelse, Brosjan, Knut Dagfinn, var kreativ butikkeier innen mote. Våre brødere var sterkt, lidenskapelig opptatt av musikk.  De påvirket både rettning og plattform, jeg vil si, vår forståelsen av musikk. I 1991, da min bror avsluttet livet, var samfunnet preget av dyp skam knyttet til selvmord.
Vår viktige fellesnevner i oppvekst, som var musikken, ble også et viktig «plaster» et rømningsted, en exit, til et sted du fant fred. Lindring til knuste sjeler. Det tok 5 år, og komme seg videre, en tung prosess som handlet mye om å tilgi seg selv. Når vinylen legges i platespilleren, og stiften knitret frem lyden, forsvant man inn i et «gjemmested». «Musikk er kultur, nostalgi, et personlig skattkammer av minnebrikker knyttet fast til selve livet. Heldivis, fins det mange musikere som er laget for å trøste oss.» Vi bruker ofte «Moon-metoden», spesielt i vinterhalvåret, og anbefale det varmt. Det er ikke avgjørende at man feks bruker Beach Boys (mange mener Bryan Ferry eller rolig King Crimson, også kan fungere som musikk-terapi. Det som er viktig, er at man griper til den musikken man har lyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet, ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: plukk frem platen og sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene,lukk øyene, steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken «vandre inn i deg.» Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter før humøret begynner å stige igjen. Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen etter behov.
La oss ikke bli opphengt i et begrep som kvalitet. Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen, kan være fantastisk for andre.
Vi flirer ikke av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart: All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på. Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge, til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene (eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi. Tørk gliset ditt, du som leser, hvis du syns påstanden er for drøy. Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er at disse artistene – uansett hvor forskjellige de er –formidler det samme budskapet; glede. Brian Wilson har  sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk. Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen av å være elsket. Musikk som hjelper og helbreder.» Forklaringen er fornuftig, det syntes Keith Moon også. Artikkelen er bygget på basis av en ekstra kilde.

ALKOHOL

Et sårt punkt i samfunnet,
som ofte forsvinner under radaren,
og blir borte i ei blindsone.
Systemet fanger ikke opp viktig informasjon.

«Alkoholproblemer i Norge er langt mer vanlig enn vi tror.
Rundt 10 % av den norske befolkningen regnes å ha et alkoholproblem.
Flere og flere unge mennesker får alkoholproblemer i Norge,
til tross for at det sosiale drikkemønsteret ikke har endret seg mye fra sånn det var før.«

Høsten 2021 var det stort fokus på blindsoner i offentlige forvaltning,
ONOFFkultur har deltatt med et kritisk blikk på rusreformen, som har
mange svakheter og skyggefelt.
Blindsonen avdekker at reformen ikke følger opp alle rusfelt.


I trygdeskandalen fastslo granskingsutvalget at sentrale aktører manglet
«kritisk tenkning, god organisering, og opptreden, i samsvar med det ansvar
de ulike organer har»

Bilisten vet jo hvor viktig det er å sjekke blindsonen, men glemmer
det ofte altfor ofte. 80 % av de som dør av trafikal blindsone er fotgjengere.
Fart, metall og stål møter menneske av kjøtt og blod. Noe lignende, som er like farlig, ble oppdaget i en blindsone, når vi tok et kritisk blikk på rusreformen.

Blindsona blir åpenbar* når vi snakker om sårbare grupper, som alkoholmisbrukeren. Øl, vin og brennevin, fludiumet som fører til
alkoholisme, nevnes ikke med et ord i rusreformen.

I blindsona befinner finnes de pårørende, mennesker med ekstremt
slitsomme liv. Som også har store vansker med å kontakte hjelpeapparatet.

Mye handler om skam, at noen du er glad i, ikke har kontroll med legale rusmidler. Utfordringene er i tillegg svært stigmatisert i samfunnet. I Norge rammes mange familier av alkohol, som skaper store bekymringer og belastninger som pårørende helst skjuler.  

Blindsoner hindrer vital informasjon frem

Det fins mange ulike blindsoner. I medisinsk forstand
betegnes blindsona som område i øyets netthinne som mangler
fotoreseptorer («den blinde flekk»).
I trafikken er blindsonen et område som ikke kan sees fra førersetet,
selv ikke med hjelp av sidespeil («dødvinkel»). I overført betydning brukes
blindsoner som uttrykk når en organisasjon ikke evner å
oppdage og tolke relevant informasjon, som organisasjonen åpenbart mangler.

Brukerstemmen, et svært innovativt verktøy i psykiatrien,
har et stort hjelpe potensialet, er godt igang i flere landsdeler,
mens andres har ikke koblet alle broene til systemet, og har mindre kraft.
Samfunnet kan ikke skussle bort flere verktøy, verdier vi kan høste
går tapt, en årsak er nok at vi ikke flytter blikket til andre byer (Bergen).

Erfaringskompetanse kan formidle reelle opplevelser,
om det som virker og det som ikke fungerer. På alle nivå, i system men også
på brukernivå.
Erfaringsformidling skal ha nasjonale føringer, og erfaringskompetanse er under utarbeidelse,
for å sikre at det blir samme tilbud i hele landet. Noen byer kan ikke vise til god struktur.

Det siste årets analyse av rusrefomen, viser at det produseres nok veiledere,
det er gjort nok komité-arbeid for utforme nye handlingsplaner.
Rusfeltet har alltid hatt knapp tilførsel med penger, da er det svært uøkonomisk,
å bruke pengene på ren planlegging.

Brukerstemmen skal høres der ting avgjøres, hvis ikke, fjern posten om brukerinvolvering.
Nok en blindsone, hvis systemet eller ledelsen *glemmer* å høre på brukerrådet.

På Sellanraa, i Februar 22, hørte jeg nylig flere erfaringsformidlere si,
at Trøndelag er et uland,sammenlignet med andre byer, på feltet rus
og psykiatri.
Helseforumet i Rødt hadde samlet bruker og deler av fagmiljøet til paneldebatt.

På 20 år har 3.000 døgnplasser forsvunnet i Norge, uten tilsvarende oppjustering i poliklinisk enhet i kommunene.
Ventetid i spesialisthelsetjenesten øker sterkt, 1 av 4 blir avvist før de engang er utredet.
Fra innlederpanelet kom det tydelig frem, at på direktørnivået i Trøndlag,
høres ikke brukerstemmen særlig godt.

En bidragsyter…

«ONOFFkultur er etablert som noe ideelt innen kultur,
et «samfunnsverkøy» og et pusterom for humanitære &
kreativ mennesker .
En ideell virksomhet, med politisk uavhengighet.

ONOFFkultur eksisterer også i fantasien,
som noe ønskelig, ikke alt realiseres.
De som ikke vil være utafor arbeidslivet, ønsker vi å gi plass i
kulturlandskapet.
Der kan vi starte en prosess, – kanskje blir det til noe mer?
Vi har bidratt frivillige i mange år, det har gitt oss
erfaring, gitt oss mer kompetanse og et større nettverk.

Gjennom ulike organisasjonsverv, kjenner vi nå flere
kultur scener i Trondheim, der har vi møtt mange ideelle mennesker.

Utenforskap, selvmordsforebygging, rusproblemer,
og erfaringskonsulent i rus og psykiatri, er områder vi har

bidratt innenfor.
ONOFFkultur vil løfte flere perspektiver om sårbare temaer,

spille inn til de med myndighet, som beslutter. Vi har skaffet
mange artister og produsert visuelle kampanjer på verdensdager!
Vi får gode tilbakemeldinger!

Visuell produsent, Tone Berg

I nettverket har vi klassisk gitarist fra Italia, Roberto Tascini
– akustisk viserock/pop/prog og trubadurer.
ONOFFkultur tar oppdrag i angitte områder, hvis det trengs hjelp til konsert arrangering. På mindre arrangement kan vi tilby hjelp til å rigge opp og ned.


Vi er gode på å skape profiler, er det drodling på ideelle idér, kan vi bidra frivillig med markedskampanje, plakater eller mer.
ONOFFkultur er ikke helårs virksomhet, målet er å bli en nisje for små intime arrangement.
(Nisjemarkedsførere fokuser gjerne på spesielle behov i smale segmenter i lokale eller globale markeder, og prøver hele tiden på å være best som spesialist i sin nisje.)
2022 ble et skrivebords år, men vi satte av rikelig god tid som frivillig på
Levendefestival på Rockheim. (Leve – etterlatte av selvmord)

«Kulturenheten har støttet våre prosjekt, og har bidratt med økonomisk støtte.«

Alle bør ta en rolle i å skape et samfunn med mindre forskjeller. Strukturelle grep bør tas fra politisk hold, men enkeltindivider har også påvirkningskraft. Bronfenbrenner (1979) viser det i modellen som utvikler mennesker i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Fra familien, til naboer, nærmiljø, skole og arbeidsliv. Vi viser tydelig verdier og holdninger, vi følger regler, og kjenner vår rettigheter. I alle system som virker rundt mennesket finnes faktorer som beskytter oss og faktorer som øker risiko for skjevutvikling.

Samfunnets jobb er å sikre god livskvalitet uavhengig av status, kjønn, intelligens, eller hvor du bor i landet. Øke sannsynligheten for at barn når sine potensial uavhengig av hva familien deres tjener. Når den sosiale mobilitet synker i Norge, og det er større sjanse for å lykkes hvis foreldrene dine er rike enn om du har gode evner, betyr det i praksis at vi går glipp av mange kloke hoder (Aasland, 2019).

Med 12 års frivillighet i Trondheim, på mange stasjoner, håper vi 2023 også
får god utvikling.
Ta kontakt med ONOFFkultur, om du har en kul idé, ønsker å skape noe ideelt. Man trenger ikke spille på et instrument, ha bachelor, eller en mastergrad.
Det er lidenskap som gir drivkraft til å skape, sammen med vårt nettverk,
ser vi mange spennende muligheter i fremtiden.
Vi jobber av og på, slik logoen sier: ON/OFF – vent og se.

«Vi utvikler prosjekter med tittelen samfunnsmiddagen, der grasrota (folk flest) får komme med sine meninger, spise et varmt måltid med folk som har ansvar på området.

FiLANTROPi!

Målet er å vekke grasota gjennom erfaringer vi får i ulike verv.
Vi er redd den blå arbeidslinja, (altså høyrekrefter) sammen med
profittjegere vil erobre «markedet» å grovt fordele de rike, og
glemme de som har lite. Det kalles å gi blaffen i fellesskapet.
Velferdstaten Norge og folkestyre er det verdt å kjempe for. På LO’s Trondheimskonferanse siste helg i januar, som samla masse folk, var det relevante temaer. I tillegg var det mange fine kulturinnslag på scenen.




Vår aktivisme er å delta på åpne møter eller arrangere konsert, samle folk og skape engasjement. som aktivister har vi valgte områder, vi brenner for. Med et etablert nettverk kulturmiljøet i Trondheim, har venner som vi kan samarbeider med, også i europa.

Vi kan bidra på større arrangement, og bruke ONOFFkultur figurer, til eksempel Charlie Chaplin. Vi er god på å skape»fargeklatter», som vil heve din konsert/fest. Under ser du et eksempel på en «klassisk» gitar vi ofte bruker
som designfokus.

Vi setter stemningen veldig tidlig, med illustrasjoner eller levende «plakater.»
Slik det gjøres i London andre storbyer, en markeringer midt i bygatene, er ganske jordnært.
ONOFFkultur ønsker gjenkjennbare elementer på våre digitale plattformer. Onoffkultur skal lage oversikt over aktiviter i inneværende år for (2024) for ekmagasinet.no og onoffkultur.no Vi har flere større ideer på gang.

Vi har aktivisme året rundt for energi og -psykisk helse politikk!

ONOFFkultur mener at Norge trenger flere aktivister, mange
bør bruke stemme sin for å skape positive endringer.
Vi trenger både aktivister som går langt og dedikerer sitt liv til aktivisme,
men også folk som gjør en skikkelig innsats i hverdagen, bidra til at
verden blir et bedre sted, de vi kaller “hverdagsaktivister”.


I organisasjonen Leve (selvmordsetterlatte) fins den røde tråd som binder sammen det vi mener skaper sosial styrke.
Målet er å bidra til et mer solidarisk samfunn, der selvmordsforebygging har
naturlige byggeklosser som bygges opp på hverandre:
Helt konkret og allmenn kunnskap som gjør gir oss mennesker mer slitestyrke.

«Vi takker ja til å bidra i ideelle prosjekter» som er samfunns nyttige for Trondheim, og våre klassiske venner i europa, kom hit for å samarbeide
om kulturskaping, og få norske musikkvenner.


Vi lager innholdsprofil, plakater, instagram, FB, og Twitter annnonser,
fra små til middels store og kan bidra som «støttehjul» på fullskala arrangement.
Ekmagasinet samarbeider med flere nye skribenter under paraplyen psykisk helse. Det planlegges et digi-prosjekt iløpet av våre 2024.





Frivillighet

Næringsaktører som samarbeider med frivillige organisasjoner, må forstå verdien og kompetansen organisasjonene sitter på og hvordan de kan bidra til å bygge opp under den. Akkurat som frivillige organisasjoner må forstå hvilken verdi næringsaktørene kan bidra med og hvordan man sammen bygger synergier og resultater som er større enn hva de to partene kunne fått til hver for seg.

I gode samarbeid gjør partene hverandre sterkere. Del kompetanse og ressurser med hverandre, og skap sammen-fallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.

Næringslivet bør ha skatte-insentiv som støtter frivillighet

Regjeringens frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Her må også det offentlige være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid med næringslivet.

Slik regelverket er i dag, får bedrifter trekke fra sponsing av arrangement i regi av frivillige organisasjoner som markedsføringsutgifter på skatteseddelen. En rapport fra Deloitte viser at regelverket i dag gir lite rom for fradrag for såkalt sosiosponsing. ONOFFkultur og Frivillighet Norge mener regelverket må endres slik at at næringslivet får samme skattemessige insentiver til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner.

DSB – https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-for-sikkerhet-ved-store-arrangementer/