Universal velferd

En sterk velferdsstat har trygg infrastruktur

Grunnlaget til velferdsstaten er at felleskapet skal gi oss trygghet og verdighet. De fleste av oss vil være friske nok til å jobbe å forsørge oss selv gjennom egen inntekt. Men ingen er sikret å aldri havne i uføre. Ulykke eller sykdom kan ramme de fleste av oss. Noen blir født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet. Andre får en oppvekst som er dysfunksjonell, og gir livsvarige skader.

Onoffkultur støtter synet om at samfunnet har et felles ansvar å sikre at muligheten til å leve et godt liv, ikke forsvinner over natta dersom man havner i en ulykke eller blir alvorlig syk.

Akkurat nå styres strømmen i Norge av markedskreftene, til stor glede for strømleverandørene, men med store kostnader og ulemper for strømkundene.
Strøm er et av våre grunnleggende behov, som det er viktig å ta av børs, for å sikre at industri og husholdningene i Norge har forutsigbare strømutgifter. Det er gjennom EØS-avtalen og forordningen Acer, at vi har fått europeiske strømpriser.

Vann og strøm er definert som kritisk infrastruktur som må være tilgjengelig for alle om samfunnet skal fungere.

Infrastruktur er et omfattende begrep

Infrastruktur er en samlebetegnelse på alt som er nødvendig for å få samfunnet til å fungere på en tilfredsstillende måte. I tillegg skiller man mellom fysisk infrastruktur og organisatorisk infrastruktur. Fysisk infrastruktur er for eksempel  kraftforsyning, veier, jernbaner, havner, flyplasser, telenett, vann- og avløpsnett og avfallshåndtering. Mens organisatorisk infrastruktur omhandler for eksempel  forvaltningsnivåer, rettssystemet, utdanningssystemet, finans- og pengesystemet, helseforetak, politi og forsvar.
Bare ved korte strømavbrudd, merker man i samfunnet hvor viktig strømmen er for
alle funksjoner, som feks sykehus og andre kristiske samfunnsfunksjoner.

Mulighet til å jobbe for uføre

ONOFFkultur ønsker et velferdssamfunn som gir flere mulighet til å bidra med sine kunnskaper og evner. 

Også de som kan jobbe periodevis, skal få mulighet til det. Mange uføre som ønsker muligheten til å jobbe det de kan. ONOFFkultur vil bidra til en velferdsstat som legger til rette for at alle får mulighet til å jobbe det de kan, og en tilrettelegging der det behøves.  

Derfor ble uføretrygden innført, og både Arbeiderpartiet og venstresiden mener det er svært viktig å opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som ivaretar de som ikke kan jobbe.

Kommunene bør være gode på å fortelle hvordan ulike sosiale tjenester og arbeidsmarkedstiltak fungerer for deres innbyggere.

Synet på uførhet skiller AP/venstresiden fra høyresiden

  • UføreUlykke eller sykdom kan ramme alle. Noen blir også født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet.
    HØYRESIDEN tror at reduserte trygder vil få folk i arbeid.
    ARBEIDERPARTIET/Venstresiden vil opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som gjør det lettere å komme i jobb og gir trygghet for de som uansett ikke kan jobbe.
  • les regler om uføretrygd her
  • https://www.advokatsmart.no/guide/uforetrygd

Kommuneøkonomi (Rødt program)

Norge er en rik stat med fattige fylkeskommuner, kommuner og bydeler som får stadig flere oppgaver uten at budsjettene økes tilstrekkelig.
Når kommuneøkonomien er dårlig, er det fordi staten henter inn det aller meste av skatteinntekter og overfører for lite tilbake til kommunene hvor verdiskapinga faktisk skjer.

ØKONOMI :
Rødt vil at kommunene skal fortsette å ha ansvar for store og viktige deler av velferdssamfunnet fordi lokaldemokrati og lokale løsninger er viktig. Da må en større del av skatteinntektene tilbake til kommunene, og de må samtidig ha mulighet til å hente inn egne inntekter og få større handlingsrom. Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene må endres slik at de får tilstrekkelig med midler til å kunne gjennomføre oppgavene sine på en måte som sikrer desentrale tilbud med forsvarlig bemannede tjenester.

Leve etter selvmord.

I Norge tar rundt 600 personer årlig livet sitt. Svært mange mennesker
opplever hvert år å sitte igjen i sorg over å ha mistet et nært familiemedlem, en slektning, en venn, nabo eller kollega. I tillegg til fortvilelsen og lengsel tapet av en nærstående medfører, kan etterlatte etter selvmord kjenne på en blanding av ulike følelser, som skyld, skam, sinne eller lettelse. Sorgen kan innebære traumatiske element på grunn av omstendighetene rundt selve dødsfallet, eksponering for detaljer og ulike forestillingsbilder som kan oppstå.

«Vær åpen om det som har hendt, men at særlig barn og unge får alderstilpassede og konkrete forklaringer. Trygg og klok informasjon fra voksne bidrar til å forhindre at skremmende fantasier utvikler seg, eller at frykt, skam og skyldfølelse får unødig stor plass i fortsettelsen. Det bidrar
til å gi barna en følelse av at de ikke behøver å tåle dette alene. Foreldre, skole og andre viktige voksne har en svært verdifull rolle. Det er viktig å bringe optimisme og håp til dem som er etterlatt, til dem som selv har tanker om å ta sitt eget liv, og til dem som står nær i slike kriser.
«

Selv om svært mange ulike reaksjoner er både forståelige og naturlige del av sorgprosessen, kan det være vanskelig for etterlatte å finne fotfeste igjen
etter slike dødsfall. Noen klandrer seg selv for å ikke ha forstått eller avverget dødsfallet, og bruker lang tid på tilgi seg selv for at selvmordet skjedde. Å være vitne til smerte og lidelse kan være en stor belastning for pårørende – spesielt hvis forsøk på å hjelpe ikke førte frem. De kan bli sinte på seg selv – eller på andre – for at de ikke klarte å forhindre tragedien. Sinnet kan også rettes mot den avdøde på grunn av smerten og de mange konsekvensene som oppstår som følge av det som har hendt. 

Omgivelsene og forventningene fra andre, er ofte stor tilleggsutfordring for etterlatte etter selvmord. Det kan være vanskelig å være åpen om det som har hendt, og noen opplever at omgivelsene trekker seg unna dem – eller går videre uten dem. I en tid der støtte fra omgivelsene er svært viktig, bidrar slike relasjonelle og sosiale problemer med på å legge sten til en allerede tung byrde. 

Andre har vansker med å snakke om den døde eller omstendighetene rundt dødsfallet på grunn av skam og stigma. Derfor kan det å være etterlatt etter selvmord oppleves som en ensom og fremmedgjørende sorg. Å involvere nettverket og mobilisere støtte, er derfor svært viktig. Vi opprettet ONOFFkultur på bakgrunn av at vi mistet hver vår bror på den måten.

I ONOFFkultur tar selvmordsproblemet alvorlig, utfordringen ligger som et ulmende «teppe» over samfunnet. Det kan skje i alle hjem, og befolkningen må vite det. Temaet krever at alle instanser ønsker å være forebyggende. Meld deg inn i Leve, vi trenger mange støttemedlemmmer, for hver vi mister til selvmord, står enda flere tilbake i sorg.

Julekort 2023

Vi produserer julekort med håp om skape mere varme i den
«digi-tale -verden!»
Mens mange feirer jul, eller at sola snur, som var den
opprinnelige midtvinters markering. Vinter’n i Norge er
mørk og lang, derfor trenger vi lys og noe som løfter oss opp.

Hos ONOFFkultur publiserer vi flere julekort frem mot jul!
God jul, til Bente Bjørnå, vi lånte et foto av henne og et maleri hun har malt, og lagde en kollasj! Fordi du fremmer musikk og kunst på din egen måte, og sprer glede langs din vei! ONOFFkultur er oppriktig glad for at du finnes!

I september prata vi med fotografen som følger Satyricon verden rundt, en god venn fra Kråkerøy. Han kan mye om mat og vin, og mye mer om å fotografere store band. Vi takker ham for samtalen,
som ble et fyldig intervju, publisert på musikknyheter.no.

<3 God jul, Espen, vi lover å gi bånn gass!
https://www.musikknyheter.no/intervjuer/22989/Espen-Ixtlan-ble-Satyricons-husfotograf.htm

God nyttår <3

The world will not be destroyed by those who do evil, but by those who watch them without doing anything.

Albert Einstein

Er jula di blitt «flokete», trenger høytida ei “glattetang”?
Kjære du, slapp av litt nu, det er jo ingen som ønsker
ei «perfekt» jul.

» Og det fins ingen tang som «glatter» ut problemer»

Ta jula med ro, den kommer i reprise jo, hvert eneste år.
Vi kan skape ei hyggelig jul, med fine øyeblikk, tilfør
nostalgi, hør på gammel julemusikk.

Nå har vi passert og stemplet ut av 2023 og sier velkommen
til 2024. Godt nytt år!


Livet har ingen rettetang, som retter flokene, men å rydde litt på
«loftet»; (hodet) kan være lurt. Du selv bestemmer over
tankene dine og hvordan du lagre de «beste» minnene.

Musikk er medisin.

Som medisin er ikke musikk uten bivirkninger – mange blir avhengig og i verste fall døv. – Noen sjanser i livet bør man ta.

Tidlig ble jeg klar over at musikk er livsnødvendig, noe jeg trenger, for musikk trøster, den gjør meg rolig, den får meg til å slappe av. Trenger du energi, kan du spille noe energisk.

I mørke timer kan musikken løfte, være kraft nok til å holde tak i livet.

Musikk er svært individuelt, musikk er personlig, og for mange gir musikk en helbredende kraft.

Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon. Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede, hyperaktive trommeslageren i The Who. Han med det mildt sagt svingende humøret. Det kunne gå en tid mellom hver gang Moon følte seg nedfor, men var han først nede for telling, var det så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene. Der kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys til humøret kom tilbake. Opprivende tap av mennesker som tar selvmord, sender sorgen ned i kjelleren. Musikk har med terapeutisk evner, hindret meg flere ganger i å gå fullstendig i svart. Når sinnet nærmer seg oppløsning, kommer musikken til meg som en unnsetning. Siden 1991 har familien mistet to brødre til selvmord, Gunnar var musiker med bred instrumentell begavelse, Knut Dagfinn, en kreativ butikkeier innen mote. Begge var sterkt, lidenskapelig opptatt av musikk. De påvirket både rettning og plattform, jeg vil si, vår forståelsen av musikk. I 1991 da min bror dro, var samfunnet preget av dyp skam knyttet til selvmord. Vår viktige fellesnevner i oppvekst, musikken, ble da et viktig «plaster» som lindret sjelen. Det tok 5 år, før jeg kom meg videre, en tung prosess som handlet om å tilgi seg selv. Når vinylen legges i platespilleren, og stiften knitret på vinylen, får man et gjemmested, til en hjelpeløs sorg. «Musikk er kultur, nostalgi, et skattkammer av små minnebrikker vi knytter til livet. Heldivis, det fins masse musikk som er laget for å trøste oss.» Jeg bruker ofte «Moon-metoden», spesielt i vinterhalvåret, og anbefale det varmt. Det er ikke avgjørende at man feks bruker Beach Boys (selv om jeg mener Bryan Ferry eller rolig King Crimson, også kan fungere som musikk-terapi. Det som er viktig, er at man griper til den musikken man har lyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet, ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: Plukk frem platen og sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene,lukk øyene, steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken «vandre inn i deg.» Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter før humøret begynner å stige igjen. Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen etter behov. La oss ikke bli opphengt i et begrep som kvalitet. Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen, kan være fantastisk for andre. Derfor flirer jeg ikke av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart: All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på. Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge, til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene (eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi. Tørk gliset ditt, du som leser, om du syns påstanden er for drøy. Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er at disse artistene – uansett hvor forskjellige de er – formidler det samme budskapet; glede. Brian Wilson har  sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk. Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen av å være elsket. Musikk som hjelper og helbreder.» Forklaringen er fornuftig, det syntes Keith Moon også. Artikkelen er påvirket av ulike kilder. (Kultur og helseskribent Tone Berg)

ALKOHOL

Et sårt punkt i samfunnet,
som ofte forsvinner under radaren,
og blir borte i ei blindsone.
Systemet fanger ikke opp viktig informasjon.

«Alkoholproblemer i Norge er langt mer vanlig enn vi tror.
Rundt 10 % av den norske befolkningen regnes å ha et alkoholproblem.
Flere og flere unge mennesker får alkoholproblemer i Norge,
til tross for at det sosiale drikkemønsteret ikke har endret seg mye
fra før i tiden.«

Høsten 2021 var det stort fokus på blindsoner i offentlige forvaltning,
ONOFFkultur har deltatt med et kritisk blikk på rusreformen, som har
mange svakheter og skyggefelt.
Blindsonen avdekker at reformen ikke følger opp alle rusfelt.

I trygdeskandalen fastslo granskingsutvalget at sentrale aktører manglet
«kritisk tenkning, god organisering, og opptreden, i samsvar med det ansvar
de ulike organer har»

Bilisten vet jo hvor viktig det er å sjekke blindsonen, men glemmer
det ofte altfor ofte. 80 % av de som dør av trafikal blindsone er fotgjengere.
Fart, metall og stål møter menneske av kjøtt og blod. Noe lignende, som er like farlig, ble oppdaget i en blindsone, når vi tok et kritisk blikk på rusreformen.

Blindsona blir åpenbar* når vi snakker om sårbare grupper, som alkoholmisbrukeren. Øl, vin og brennevin, fludiumet som fører til
alkoholisme, nevnes ikke med et ord i rusreformen.

I blindsona befinner finnes de pårørende, mennesker med ekstremt
slitsomme liv. Som også har store vansker med å kontakte hjelpeapparatet.

Mye handler om skam, at noen du er glad i, ikke har kontroll med legale rusmidler. Utfordringene er i tillegg svært stigmatisert i samfunnet. I Norge rammes mange familier av alkohol, som skaper store bekymringer og belastninger som pårørende helst skjuler.  

Blindsoner hindrer vital informasjon frem

Det fins mange ulike blindsoner. I medisinsk forstand
betegnes blindsona som område i øyets netthinne som mangler
fotoreseptorer («den blinde flekk»).
I trafikken er blindsonen et område som ikke kan sees fra førersetet,
selv ikke med hjelp av sidespeil («dødvinkel»). I overført betydning brukes
blindsoner som uttrykk når en organisasjon ikke evner å
oppdage og tolke relevant informasjon, som organisasjonen åpenbart mangler.

Brukerstemmen, et svært innovativt verktøy i psykiatrien,
har et stort hjelpe potensialet, er godt igang i flere landsdeler,
mens andres har ikke koblet alle broene til systemet, og har mindre kraft.
Samfunnet kan ikke skussle bort flere verktøy, verdier vi kan høste
går tapt, en årsak er nok at vi ikke flytter blikket til andre byer (Bergen).

Erfaringskompetanse kan formidle reelle opplevelser,
om det som virker og det som ikke fungerer. På alle nivå, i system men også
på brukernivå.
Erfaringsformidling skal ha nasjonale føringer, og erfaringskompetanse er under utarbeidelse,
for å sikre at det blir samme tilbud i hele landet. Noen byer kan ikke vise til god struktur.

Det siste årets analyse av rusrefomen, viser at det produseres nok veiledere,
det er gjort nok komité-arbeid for utforme nye handlingsplaner.
Rusfeltet har alltid hatt knapp tilførsel med penger, da er det svært uøkonomisk,
å bruke pengene på ren planlegging.

Brukerstemmen skal høres der ting avgjøres, hvis ikke, fjern posten om brukerinvolvering.
Nok en blindsone, hvis systemet eller ledelsen *glemmer* å høre på brukerrådet.

På Sellanraa, i Februar 22, hørte jeg nylig flere erfaringsformidlere si,
at Trøndelag er et uland,sammenlignet med andre byer, på feltet rus
og psykiatri.
Helseforumet i Rødt hadde samlet bruker og deler av fagmiljøet til paneldebatt.

På 20 år har 3.000 døgnplasser forsvunnet i Norge, uten tilsvarende oppjustering i poliklinisk enhet i kommunene.
Ventetid i spesialisthelsetjenesten øker sterkt, 1 av 4 blir avvist før de engang er utredet.
Fra innlederpanelet kom det tydelig frem, at på direktørnivået i Trøndlag,
høres ikke brukerstemmen særlig godt.

Leve

ONOFFkultur er aktive medlemmer i Leve organisasjonen for etterlatte av selvmord.
Vi ønsker å bidra til større åpenhet rundt vanskelige temaer som det å være etterlatt når noen har tatt sitt eget liv. Sammen får vi kunnskap og kan støtte hverandre, og bidra til å skape endring.

I 2018 tok 674 mennesker i Norge sitt eget liv. 117 av disse var over 65 år.
30 selvmord skjedde blant mennesker i aldersgruppen 80 år og oppover.
Det estimeres fortsatt store mørketall, som kan skyldes manglende obduksjoner av eldre over 65 år. Når obduksjoner ikke gjennomføres, kan det føre til at dødsfall feiltolkes som sykdom eller annet. Det reiser spørsmål om
at nysgjerrigheten for menneskers livskvalitet reduseres når livets slutt likevel nærmer seg. Forskere mener da også at selvmord blant eldre tas for lite på alvor i Norge.

AMATØR

Tekst: ANNE GRETE PREUS
Foto: Anirudh Thakur

Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Det er alltid noen som får en enda større bit
De sier de har vært heldige
Men kanskje var det bare slit
Det er alltid noen som er høyere på strå
Men en kan bli både stiv og kald
Av å stå for lenge på tå
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Som aldri sier jeg kan og vet
En ekte proff i kjærlighet
En som dyrker og inderliggjør
En som elsker
Det er en amatør
Det er alltid noen som går i mål en time før
Men alle er tapere
Hvis målet er størst konto når en dør
Det er alltid noen som må krympe andres liv
For å kjenne seg store nok
I sitt eget perspektiv
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Som aldri sier jeg kan og vet
En ekte proff i kjærlighet
En som dyrker og inderliggjør
En som elsker
Det er en amatør

Music is medicine

Music is the tool

As medicine, music is not without side effects – you can get addicted and at the worst, be deaf. – Well, some chances in life you have to take, right?

Early on, I realized that music was VITAL for me, it comforts, calms, and creates energy when you need it. In the dark hours, music has been a lifesaver, holding my hand, like a nurse or a napkin

Music is totaly a individual experiences, and many of us feel that music has a healing power. Music stimulates the mind so positively that in some cases, music can actually cure depression. The case we mention here is Keith Moon -the infamous, hyperactive drummer in The Who.

He with the mildly fluctuating mood. There could be a period between each time Moon felt down, but if he was going down, it was so serious that he locked himself in to a room to be alone. There he cured himself by playing records with The Beach Boys until he got his mood back. Terrible loss of people committing suicide inflicts grief and sorrow down to a bottom level. Music has, with therapeutic abilities, it prevented me from going completely black in my teenage. In such periods, the strong forces of music have kept me in control. When the mind rages with anger, music has been a lifesaver to many of us. Music is both joy and aid to the world, especially through making globally project. (Ref. Bob Geldof.)

“Since 1991, me and my husband has lost one brother each to suicide, Knut Dagfinn, my older brother, a creative fashion-shop owner, died in 1991. My brother in law, Gunnar, gave up all in 2011, a musician with broad instrumental skills. Two men, both intense passionate involved with music. They influenced our direction and platform of understanding music. In 1991, when my brother left, the society was filled with shame, and the subject was avoided, no one talked openly people committing suicide. On our upbringing, from childhood to adulthood, music was a «patch» that  youth in dysfunction families needed. It took me 5 years to find a inner forgiveness, and move away form the guilt end belife that I could have done so much more for my brother. Suicide relatives struggles heavely with, many forms of guilt. I finally could let go of the burden, and the worst grief in my life was over. The largest job was to forgive myself for letting my brother down. With very little openness, and deep shame, my grief consisted mostly of letting selfforgiveness come throug. When the pin hits the vinyl, and music flows out in the room, you CAN reach a magic place, where your insides* feel peace and comfort.»
I often use the «Moon method», especially in the winter, and I highly recommend it. It is not crucial that you choose Beach Boys (My first chioce is calm King Crimson, but many other bands and genders work as music therapy. The important thing is that you resort to the music you want to listen to). In other words, music picked out with the heart, not necessarily by reason. And then…let the music «wander into, or through you.»

Experience says that it never takes more than five minutes before the mood starts rising again. Should you get a relapse, just repeat the treatment as much as needed.

Let’s not get hung up on the concept of quality. There is music for every occasion, and there is good music in every genre. What is incomprehensible or bad for some may be wonderful for others. – That’s why I do not smile at people who find joy in what intellectuals characterize as bad music. One of the worst things that can happen to you is to know that the music you like is not worth listening to. Let it be very clear: All music that you like and that gives you something is worth listening to.

Brian Wilson has his own explanation for why music in itself has a healing power, and why it’s so important to listen to music. – He says “The best music is the onethat gives you the feeling of being loved. Music that helps and heals. ” The explanation makes sense, and so did Keith Moon.

(Different guiltissues is a heavy weight on family members/relatives suffering with suicide loss, an they often need to seek proffesional help)

En bidragsyter…

«ONOFFkultur er etablert som noe ideelt innen kultur,
et «samfunnsverkøy» og et pusterom for humanitære &
kreativ mennesker .
En ideell virksomhet, med politisk uavhengighet.

ONOFFkultur eksisterer også i fantasien,
som noe ønskelig, ikke alt realiseres.
De som ikke vil være utafor arbeidslivet, ønsker vi å gi plass i
kulturlandskapet.
Der kan vi starte en prosess, – kanskje blir det til noe mer?
Vi har bidratt frivillige i mange år, det har gitt oss
erfaring, gitt oss mer kompetanse og et større nettverk.

Gjennom ulike organisasjonsverv, kjenner vi nå flere
kultur scener i Trondheim, der har vi møtt mange ideelle mennesker.

Utenforskap, selvmordsforebygging, rusproblemer,
og erfaringskonsulent i rus og psykiatri, er områder vi har

bidratt innenfor.
ONOFFkultur vil løfte flere perspektiver om sårbare temaer,

spille inn til de med myndighet, som beslutter. Vi har skaffet
mange artister og produsert visuelle kampanjer på verdensdager!
Vi får gode tilbakemeldinger!

Visuell produsent, Tone Berg

I nettverket har vi klassisk gitarist fra Italia, Roberto Tascini
– akustisk viserock/pop/prog og trubadurer.
ONOFFkultur tar oppdrag i angitte områder, hvis det trengs hjelp til konsert arrangering. På mindre arrangement kan vi tilby hjelp til å rigge opp og ned.


Vi er gode på å skape profiler, er det drodling på ideelle idér, kan vi bidra frivillig med markedskampanje, plakater eller mer.
ONOFFkultur er ikke helårs virksomhet, målet er å bli en nisje for små intime arrangement.
(Nisjemarkedsførere fokuser gjerne på spesielle behov i smale segmenter i lokale eller globale markeder, og prøver hele tiden på å være best som spesialist i sin nisje.)
2022 ble et skrivebords år, men vi satte av rikelig god tid som frivillig på
Levendefestival på Rockheim. (Leve – etterlatte av selvmord)

«Kulturenheten har støttet våre prosjekt, og har bidratt med økonomisk støtte.«

Alle bør ta en rolle i å skape et samfunn med mindre forskjeller. Strukturelle grep bør tas fra politisk hold, men enkeltindivider har også påvirkningskraft. Bronfenbrenner (1979) viser det i modellen som utvikler mennesker i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Fra familien, til naboer, nærmiljø, skole og arbeidsliv. Vi viser tydelig verdier og holdninger, vi følger regler, og kjenner vår rettigheter. I alle system som virker rundt mennesket finnes faktorer som beskytter oss og faktorer som øker risiko for skjevutvikling.

Samfunnets jobb er å sikre god livskvalitet uavhengig av status, kjønn, intelligens, eller hvor du bor i landet. Øke sannsynligheten for at barn når sine potensial uavhengig av hva familien deres tjener. Når den sosiale mobilitet synker i Norge, og det er større sjanse for å lykkes hvis foreldrene dine er rike enn om du har gode evner, betyr det i praksis at vi går glipp av mange kloke hoder (Aasland, 2019).

Med 12 års frivillighet i Trondheim, på mange stasjoner, håper vi 2023 også
får god utvikling.
Ta kontakt med ONOFFkultur, om du har en kul idé, ønsker å skape noe ideelt. Man trenger ikke spille på et instrument, ha bachelor, eller en mastergrad.
Det er lidenskap som gir drivkraft til å skape, sammen med vårt nettverk,
ser vi mange spennende muligheter i fremtiden.
Vi jobber av og på, slik logoen sier: ON/OFF – vent og se.

«Vi utvikler prosjekter med tittelen samfunnsmiddagen, der grasrota (folk flest) får komme med sine meninger, spise et varmt måltid med folk som har ansvar på området.