Konsertlokale og scene

Et konsertlokale skal gi gode konsertopplevelser til publikum og gode arbeidsforhold for både arrangør og artist. Ofte blir man allikevel nødt til å finne kompromisser, og dette avsnittet lister opp noen punkter det vil lønne seg å ha med i en slik vurdering.

Brannsikkerhet: Antall rømningsveier og kapasitet, m.m.

Sikt og lyd: Publikum må kunne se og høre det som skjer på scenen. Dette både for å unngå misfornøyde billettkjøpere og for å unngå press blant publikum fremover mot scenen.

Publikumsflyt: Tenk på utforming i lokalene for å unngå kø og steder det ”propper” seg. Typiske steder kan være kontroll av vesker og ID, billettkontroll, garderobe, bar, toaletter, med mer. Les mer om dette i kapitlet om sikkerhet.

Ventilasjon: Et konsertlokale blir fort varmt og det blir dårlig luft. Se til at lokalet har tilstrekkelig ventilasjon for utsolgt hus en varm sommerdag, og pass samtidig på at det er passe varmt en kald vinterdag.

Akustikk: Konsertlokalet skal som hovedregel være «tørrest» mulig. Det vil si ha minst mulig etterklang. Hvis de akustiske forholdene er dårlige, er det mulig å rette på det. I enkelte tilfeller kan det løses med å dekke inn harde overflater med tepper og få opp lydplater. Virker ikke det, må dere få hjelp fra fagfolk. Prøv det lokale lydfirmaet. Kan ikke de hjelpe, vil de sikkert henvise dere til noen som kan.

Innlast og utlast: Mange trapper og trange korridorer skaper mye ekstraarbeid. Det optimale er at varebiler kan rygge inntil en dør koblet direkte til sceneområdet slik at utstyret kan trilles rett inn. Hvis veien er lenger og mer upraktisk, er det lurt å ha godt med personale tilgjengelig for å hjelpe til. Pass på at det er god belysning ved parkeringen for utlast nattestid, og ha gjerne noen refleksvester tilgjengelig hvis bærehjelpen må laste i nærheten av biltrafikk.

Lager og mellomlagring: Et låsbart lagerrom vegg i vegg med scenen er ideelt. Her kan man ha backline, kabler, stativer, transportkasser og lignende lett tilgjengelig. Det bør også være et sted i nærhet til scenen hvor artisten kan oppbevare tomme transportkasser og utstyr som ikke er i bruk under konsert. Sørg for at dette området er stort nok slik at utstyret ikke sperrer rømningsveier eller hindrer ferdsel for publikum.

Strøm
Konsertproduksjoner med lyd- og lysanlegg krever mye strøm. Det er derfor en forutsetning at det er god strømtilførsel i lokalet. Lysproduksjonen vil som oftest kreve mest kapasitet, men forsterkere til PA-anlegget og backline drar også en del strøm. 

Vanlig strøm i Norge har en spenning på 230V, mens de fleste andre land har 400V. Det har blitt vanligere med 400V i nybygg også i Norge, og det har etter hvert blitt det vanligste innen konsert- og festivalproduksjon.

Hvis dere får utenlandske band på besøk, og disse har med egen backline, må dere være oppmerksomme på at en del land har 110V strøm. I så fall må dere ha en eller flere transformatorer. De fleste lydfirmaer leier ut slike. Husk å avklare dette med artistens turnéleder i god tid på forhånd Scene

Scenens plassering og tilgjengelighet er viktig for publikums opplevelse og artistenes arbeidsforhold.

  • Scenen må være plassert slik at størsteparten av publikum befinner seg foran den.
  • Antall publikummere som kan se scenen bør ikke avvike for mye fra spillestedets/arenaens kapasitet.
  • Det er ikke bra å ha scenen i et hjørne. I tillegg til de plassproblemene dette kan skape på sidene, fører det ofte til lydproblemer for artisten.
  • Scenen må være stor nok til å romme de artistene dere ønsker å presentere. Gjør oppmerksom på scenestørrelse allerede i bookingen, så vet artistene hva som møter dem. 
  • Scenegulvet må være jevnt og ha en overflate som ikke er glatt.
  • Takhøyden kan ofte være en utfordring. Ideelt sett skal scenen være minst 50-60 cm høy slik at publikum bakerst i salen kan se artisten. Her skal det også være 3 meter under taket. Hvis takhøyden er for lav er det særlig lysproduksjonen som får lide.
  • Veggene bak og på siden av scenen bør være mørke. Dette kan man fikse på en enkel måte ved å henge opp sort stoff. Husk at inndekningen må være brannsikret.

Rigging
Alle festepunkter for lystrosser og annet som henger fra taket skal sertifiseres av et godkjent firma. Konsekvensene av at en lyskaster eller en trosse faller ned kan være fatale. Ta derfor ikke lett på dette. Dersom dere ikke har motoriserte trosser som kan heves og senkes med en kontroll og derfor må arbeide i høyde med stige, bør dere være oppmerksomme på at det er regler for arbeid i høyden. Sørg for å ha en god og solid stige og utstyr for personsikring. Dersom det rigges i høyden og på scenen samtidig er det påbudt med hjelm. Teknisk utstyr

Dere kan ha booket verdens tøffeste band, men hvis den tekniske produksjonen ikke holder mål, går artistens velvilje og publikums reaksjon lett fra fortryllet til forbannet. Bruk derfor anerkjente merker på alt av utstyr og ansett eller lei inn kompetent personell. Lag en teknisk spesifikasjon (tech spec) hvor dere gjør rede for hvilket utstyr dere har, hvor stor scenen er og hvor stort lokalet er. Denne bør ligge ved alle bud dere sender til agenter. Har dere egen nettside, er det bare å henvise til informasjonen der. Husk å ha dialog mellom booking, produksjonsavdelingen og teknisk ansvarlig i tilfelle noe utstyr er ute av drift eller til reparasjon. Sørg for at det blir supplert med innleid utstyr.

Teknisk utstyr er dyrt i innkjøp, og i noen tilfeller kan det være mer lønnsomt å leie utstyr fra gang til gang. Dette blir et økonomisk spørsmål dere selv må vurdere. Generelt kan vi si at få, men store produksjoner taler for å leie, mens mange og enkle produksjoner taler for å eie.

Teknikerne ønsker seg selvfølgelig best mulig utstyr, mens styret og ledelsen ofte holder igjen av økonomiske årsaker. Hvis behovet er reelt og det viser seg at det mest lønnsomme er å kjøpe, må dere bruke vett og forstand når dere handler. Rådfør dere alltid med erfarne fagfolk. Markedet er fullt av ulike merker og modeller, men noen produsenter går oftere igjen på tekniske ridere og lydteknikernes ønsker enn andre. Ha også i mente at eget utstyr må vedlikeholdes og at dette kan kreve spesialkompetanse.

Hvis dere baserer dere på å leie utstyr til hvert arrangement, be om tilbud fra lokale leverandører. Husk at god service, punktlighet og pålitelighet ofte kan være verdt en tusenlapp ekstra. Ved store arrangementer kan det være aktuelt å spesifisere hva dere trenger av utstyr, og be ulike firmaer komme med anbud. I slike tilfeller lønner det seg å la en kyndig person til å ta seg av forhandlingene med artistene, og ikke overlate dette til lydfirmaet. De lever tross alt av å leie ut, og jo mer de får på fakturaen, desto bedre for dem. PA-system

PA-system er en forkortelse for ”Public Address System”. Det betegner det utstyret som forsterker og presenterer det totale lydbildet ut til publikum. Hvor stort PA-system som trengs bestemmes i hovedsak ut fra størrelsen på lokalet og hvilken type artister som skal spille på det. PA-systemet bør dekke det meste av publikumsområdet. Front fills er små høyttalere, som oftest plassert foran på midten av scenen som gir publikum lengst fremme like god lyd som resten av salen. Er det en balkong eller et amfi på spillestedet bør dere vurdere å ha noen ekstra høyttalere som fyller området under med lyd.

Har dere PA-system av et anerkjent merke som er godt vedlikeholdt og tilpasset lokalets størrelse, vil det være godt nok for de fleste artister.

I noen tilfeller har artisten med seg et eget PA-system. Dette er veldig vanlig blant for eksempel større produksjoner på turné. Pass på at dere har nok strøm til alt eksternt utstyr, at punktene det skal henges i tåler vekten av det, og at dere har booket nok bærehjelp og eventuelt sertifiserte riggere til å henge det opp.

Dere må regne med å supplere noe ekstra utstyr fra tid til annen. Her må man alltid bruke sunt vett. Det vitner ikke nødvendigvis om profesjonalitet å oppfylle halsbrekkende ridere til punkt og prikke.

Kilde: musikkkontoret.no

SORG

Sorg blir definert som emosjonell reaksjon på tap, som kan
utløse psykologiske og fysiske smerter. I de siste tiårene har
vitenskapelige studier av symptomer, mentale og fysiske
helseproblemer og måter å håndtere sorg på øket kraftig.
Forskningen har søkt å utvikle metoder for å identifisere og
tilby forebyggende behandling til personer som befinner
seg i faresonen for å utvikle tapsrelaterte helseproblemer.
Denne artikkel tar hensyn til kunnskap om konsekvenser
av tap og omsorg for sørgende. Den viser til tidligere
publiserte tekster som omhandler mentale og fysiske
følger av sorg. Vi har to grunnleggende spørsmål:

Vi får psykologiske og fysiske følger tap når en
nærstående person går bort? Det kan utløses triggere,
fra tidigere tap og sorger man har opplevd.
Er far sykdom større for sørgende enn for
ikke-sørgende?

Roberto Tascini 2017

Ladekaia 2017 – Samsung video

 I 2017 fikk vi arrangere en klassisk konsert i Trondheim.
En utfordring vi tok, der vi inviterte to gitarister fra Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, og Kathrine Rømmen, til å varme opp for vår Italienske proffessor (i klassiske musikk) Roberto Tascini Han spilte 2 konserter den helga 2017, i Lademoen kirke og på Ladekaia. Lørdagsnatta, tente vi bålpanna i hagen, og Roberto tok husets gitar, ut under stjernehimmelen, og ble rocke trubadur på husrekka vår.
Magisk helg, magiske gjester fra Europa. Takk til alle som bidro i prosjektet,
Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen,
Urlich Coppel, helt til sist, takk til Siri Marø, som jobbet for at alt hang sammen til siste slutt.

Klassisk gitar prosjekt med sosiale kontakter i Münster og St. Giorgio
og London.
Ny konsert planlegges når logistikk og pofesjonell veileder er klar for multi nasjonal kultur.
Lærdom:
det var klassisk konsert i Ila kirke samme dato, TSO/symfoniorkesteret trakk majoriteten av seter den kvelden.

ONOFFKultur will help out and search for venues for Roberto Tascini’s
to play classical concert in Skandinavia.


	

Neil Young

Nydelig coverversjon av Ove Røen “Old man” Samfunnsmiddagen 2021

Ettervern, og en rusreform med brukerstemme!

Hvorfor trenger vi en samfunnsmiddag i Trondheim?
Husholdninger, gamle og unge trenger å gå sammen og diskutere ordentlige saker rundt middagsbordet. Bort med mobil og annen *støy* som forstyrrer.
Byen trenger prosjekter som samler alle aldersgrupper, for å forebygge aldersfobi og stigma. Det er problemer som har en høy prislapp for samfunnet. Vi har 169 mennesker i jobb på stortinget, da er det uansvarlig, at “grasrota” ikke bidrar?

Samfunnsmiddagen, inviterte til middagsmøte, et årlig generasjonsprosjekt, hvor målet er å krympe utenforskapet!
– Temaet i 2021 er rus, utenforskap, og forsterforeldre, og middagen på Østre Tømmerdal (foreningen Power) ga mye start-kunnskap.


Med tidligere rusmisbrukere, pårørende behandlere, og studenter ved erfaringskonsulentstudiet, inviterte helseforumet i Rødt til et prosjekt hvor vi ser kritisk på og diskuterer innholdet i rusreformen. Prosjektet startet høsten 2021 og blir avslutta med en kveld på Litteraturhuset. Dit kommer vil flere innledere deles sin tanker. Det lages pamflett som konkluderer arbeidet som sendes til byrådet i Trondheim.

Skikk og bruk, skrevne og uskrevne regle, trenger ny uttrykk og tilpasses tiden vi lever i. Teknologien må lage alderstilpassning, som hindrer at de eldre stagnere bak de unges teknologi mediekomptanse. Vi trenger positive samspill mellom generasjonene, som fremmer gjensidig respekt og gofot teori.

Neil Young er en kanadisk sanger, musiker (gitar, keyboards, munnspill) og komponist. Han er en av rockens største singer-songwritere, kjent for å mestre både ballader, rock, country og popmusikk . Young er en glimrende gitarist og har en følsom stemme, og han er en kompromissløs og ujevn artist som aldri har vært redd for å skifte stil. Tekstene hans omhandler mange ulike temaer – de kan være politiske eller handle om for eksempel ensomhet og desperasjon.

“Old Man”

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Old man look at my life,
Twenty four
and there’s so much more
Live alone in a paradise
That makes me think of two.

Love lost, such a cost,
Give me things
that don’t get lost.
Like a coin that won’t get tossed
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Lullabies, look in your eyes,
Run around the same old town.
Doesn’t mean that much to me
To mean that much to you.

I’ve been first and last
Look at how the time goes past.
But I’m all alone at last.
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Samarbeidspartnere

Foreningen Power. På rett vei og Østre Tømmerdal (pårørende av rus)
Fylkeskommunen, mobbeombudet – Hans Lieng
Tone og Erik Grådahl Fosterforeldre
Bidragsytere:
Trondheim kommune
Kulturenheten: 10.000,- fra frivillig millionen.
Ole Stokke lokal viltmat til Samfunnsmiddagen
Leira Gartneri (prison made) Blomster

Onoffkultur‘s mandat er å koble sterke nettverk som samarbeider om samfunnsaktuelle tema. SKAPE BIDRAG SOM KRYMPER UTENFORSKAPET gjennom våre verv under psyksisk helse paraplyen.



Frivillighet

Næringsaktører som samarbeider med frivillige organisasjoner, må forstå verdien og kompetansen organisasjonene sitter på og hvordan de kan bidra til å bygge opp under den. Akkurat som frivillige organisasjoner må forstå hvilken verdi næringsaktørene kan bidra med og hvordan man sammen bygger synergier og resultater som er større enn hva de to partene kunne fått til hver for seg.

I gode samarbeid gjør partene hverandre sterkere. Del kompetanse og ressurser med hverandre, og skap sammen-fallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.

Gi næringslivet skatte-insentiv som støtter frivillighet

Regjeringens frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Her må også det offentlige være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid med næringslivet.

Slik regelverket er i dag, får bedrifter trekke fra sponsing av arrangement i regi av frivillige organisasjoner som markedsføringsutgifter på skatteseddelen. En rapport fra Deloitte viser at regelverket i dag gir lite rom for fradrag for såkalt sosiosponsing. ONOFFkultur og Frivillighet Norge mener regelverket må endres slik at at næringslivet får samme skattemessige insentiver til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner.

DSB – https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-for-sikkerhet-ved-store-arrangementer/