SAMFUNNSMIDDAG 2021′

Fremhevet

Neil Young

Nydelig coverversjon av Ove Røen «Old man» Samfunnsmiddagen 2021

Ettervern, og rusreform med brukerstemme!

Samfunnsmiddagen, et møte hvor vi spiser et varm måltid, et generasjonsprosjekt hvor målet er å krympe utenforskapet!
– Temaet i 2021 er rus, utenforskap, og fosterforeldre, og middagen på Østre Tømmerdal (foreningen Power) hvor vi fikk mer innsikt og start-kunnskap.

Trenger vi en samfunnsmiddag i Trondheim?
Husholdninger, gamle og unge må sette seg til bordet og diskutere
skikkelig rundt middagsbordet. Mobilen må vekk på lydløs modus sammen med
all annen*støy*!
Byen trenger folk og prosjekter i alle aldersgrupper. Vi må nærmere hverandre, istedefor mer distansering. Ha en felles dugnad for håndtere all stigmatsering Problemer med altfor høy prislapp, hvor felleskapet får hele regninga. Med 169 mennesker i jobb på stortinget, er det uansvarlig hvis «grasrota» ikke bidrar?


Med tidligere rusmisbrukere, pårørende behandlere, og studenter ved erfaringskonsulentstudiet, inviterte helseforumet i Rødt til et prosjekt hvor vi ser kritisk på og diskuterer innholdet i rusreformen. Prosjektet startet høsten 2021 og blir avslutta med en kveld på Litteraturhuset. Dit kommer vil flere innledere deles sin tanker. Det lages pamflett som konkluderer arbeidet som sendes til byrådet i Trondheim.

Skikk og bruk, skrevne og uskrevne regle, må i nytt uttrykk og tilpasses tida. Teknologien må tilpasseses alle aldre, og bygger bro mellom mennesker.
De unge bør lære de eldre sin teknologi, eldre bør lære fra seg det alltid har til de som har levd kortere. Samfunnet blir bedre av positive samspill mellom generasjonene, det fremmer gjensidig respekt og gofot teori.

Neil Young er en kanadisk sanger, musiker (gitar, keyboards, munnspill) og komponist. Han er en av rockens største singer-songwritere, som mestrer både ballader, rock, country og popmusikk . Young er en glimrende gitarist og med en følsom stemme, og han er en kompromissløs og ujevn artist som aldri har vært redd for å skifte stil. Tekstene omhandler ulike temaer – de kan være politiske eller handle om ensomhet og desperasjon.

«Old Man»

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Old man look at my life,
Twenty four
and there’s so much more
Live alone in a paradise
That makes me think of two.

Love lost, such a cost,
Give me things
that don’t get lost.
Like a coin that won’t get tossed
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Lullabies, look in your eyes,
Run around the same old town.
Doesn’t mean that much to me
To mean that much to you.

I’ve been first and last
Look at how the time goes past.
But I’m all alone at last.
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Fremhevet

Frivillighet

Næringsaktører som samarbeider med frivillige organisasjoner, må forstå verdien og kompetansen organisasjonene sitter på og hvordan de kan bidra til å bygge opp under den. Akkurat som frivillige organisasjoner må forstå hvilken verdi næringsaktørene kan bidra med og hvordan man sammen bygger synergier og resultater som er større enn hva de to partene kunne fått til hver for seg.

I gode samarbeid gjør partene hverandre sterkere. Del kompetanse og ressurser med hverandre, og skap sammen-fallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.

Næringslivet bør ha skatte-insentiv som støtter frivillighet

Regjeringens frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Her må også det offentlige være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid med næringslivet.

Slik regelverket er i dag, får bedrifter trekke fra sponsing av arrangement i regi av frivillige organisasjoner som markedsføringsutgifter på skatteseddelen. En rapport fra Deloitte viser at regelverket i dag gir lite rom for fradrag for såkalt sosiosponsing. ONOFFkultur og Frivillighet Norge mener regelverket må endres slik at at næringslivet får samme skattemessige insentiver til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner.

DSB – https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-for-sikkerhet-ved-store-arrangementer/

ONOFF_Innhold

Vi driver årlig aktivisme for klima og psykisk helse!

ONOFFkultur mener Norge trenger flere aktivister, at flere bruker stemmen sin for å skape positiv endring i samfunnet. Vi trenger både aktivister som går langt og dedikerer livet sitt til aktivisme, men også folk som gjør en skikkelig innsats i hverdagen for å gjøre verden til et bedre sted, de kan vi definere som “hverdagsaktivister”.

ONOFFkultur har brukt mye tid på å skape en gjenkjennbra profil,
vår innholdsdesigner lager innhold til både digitale flater og Youtube.
Våre arrangement har eget uttrykk, og noen ganger deler vi ut flyers i
bygatane, i dagene før arrangementet
.

Vi setter opp avtaler og frivillige kontrakter, vi har god kontakt med kulturhenheten i Trondheim.
Siden 2017 har Tone Berg jobbet med å gjøre virksomhetens synlig.
ONOFFkultur bruker alt fra klovner til Charlie Chaplin, som
illustrasjon eller levende plakater.
De brukes i bygatene på travle dager for å fortelle om våre arrangement.
ONOFFkultur ønsker gjenkjennbar innholdsdesign (tema ansvar) for alle digitale plattformer. Onoffkultur har årshjul med oversikt over aktiviter i inneværende år for (2023) for ekmagasinet.no og onoffkultur.no

Vi kan tilby omfattende innholdsprofil, plakater, instagram, FB, og Twitter annnonser, fra små til middels store og fullskala arrangement.
Ekmagasinet har satt igang samarbeid med flere nye skribenter under paraplyen psykisk helse. Vi har fått en forfatter til å skrive om hvordan hun
lanserer sin bok.
På ekmagasinet lar vi en stortingsrepresentant fortelle hvordan livet tok en helt ny kurs når hun skiftet jobb fra førskolelærer på barnehage til å representere Rødt på stortinget. Hege Bae Nyholt fra Rødt.

I 2020 bestemte vi oss for å dokumentere noe av vårt arbeid som frivillige på film.
(2023) Når vi får ordnet midler eller sponsor/inntekt ONOFFkultur, skal filmprosjektet igang med mål om få filmen på «lerret».


Innholdsdesigneren har kompetanse fra er vipkunder (største kundesegmentet hos Telenor)
I DittDistrikt der hun jobbet med synlighet i alle bransjer, alt fra advokater, tannleger og til rørleggere. Ditt Distrikt’s salgssamtale var veldig viktig, og gravde frem kundenes behov og annonse strategi. Gjennom trakter og USP (Unique SellingPoint) fant vi frem vi løsninger med helt riktig markedsføring.
Tone har bred kompetanse på kundebehandling, med beste salgstall i landet i flere perioder.
En kompetanse hun som frivillig liker å bidra med til ONOFFkultur, og får fortsatt gode tilbakemeldinger på kampanjene fra ulike organisasjoner.
Vi tror årsaken er sammensatt, men bred arbeidserfaring, og en unik kreativ markeds analysere. ONOFFkultur er genuint opptatt av sosiale (skjevheter) samfunnsutfordringer, kunnskap som stadig utvikles gjennom verv i ulike organisasjoner.


Vår innholdskaper utvikler profilene på Facebook, Instagram og Youtube kontoer, som har vært hennes ansvarsområder fra oppstart.
Jostein kommuniserer og bygger nettverk, logistikk er hans ansvar,
og deltar på alle oppstartsmøter med sosialistiske og engasjert innspill.

ONOFFkultur er synlig på mange kanaler.

Twitterkonto har 1.k følgere
Instagram totalt 900 følgere (Tone har ca 600 følgere på mockingbirdlady konto)
LinkedIn ca 300 følgere
Facebook 1.5 K totalt fra begges kontoer.
Emagasinet har snart 200.000 besøkte europa. I år vil nye gjesteskribenter bli synlig på vårt ekmagasin.no.

1 mål er å lage et nonprofitt, humanitært psykisk helsemagasin. Tone har tidligere jobbet som erfaringskonsulent hos et ambulant team
i Trondheim. Hun ble lovet fast stilling, som hun aldri fikk. Fortsatt mangler tydelige det rammer. Derfor valgte hun en politisk kamp for rollen, i helse og sosilal politisk forum, Rødt Trondheim.

Økning i konverteringer

Begrepet brukes hyppig blant markedsførere, og kanskje særlig om digital markedsføring. Enklest sett handler det om at mennesker gjør noe du ønsker at de skal gjøre på nettstedet ditt – da har de konvertert.

Whitespace er en essensielt outlay for brukeropplevelsen og bidrar til:

  • Økt lesbarhet
  • Forbedre fokus
  • Bedre forståelse av innholdet
  • Bedre brukeropplevelse
  • Økning i konverteringer

Innholdsdesign – må skape lesere

Hvordan skal du få folk til å lese det du skriver? Det hjelper lite å skrive lange tekster om produktet ditt dersom det er ingen som gidder å lese det. Her er virkemidler som øker folk flest sin leservilje.

Samspillet mellom innhold og design

Innholdet er det viktigste du har på nettstedet ditt. Derfor er det viktig å presenterre det på en måte som gjør at flest mulig skal få med seg mest mulig.

Når du setter i gang med et webprosjekt er det essensielt å ferdigstille så mye som mulig av innholdet før man begynner på designet. Designets viktigste rolle er å bidra til at budskapet kommer godt frem lett forståelig.

Innholdet og designet sammen skal styre brukeren til å utføre en ønsket oppgave. Når innhold og design spiller på lag, skapes de gode brukeropplevelsene.

La innholdet puste

Har du hørt uttrykket «whitespace» eller «negative space»? Whitespace definerer hvor mye plass det er rundt de ulike elementene som bilder, grafikk, innhold og andre elementer på et nettsted. «Luften» rundt bidrar til et rent, ryddig og oversiktlig design.

Tid å lese: 5 minutter.


Konsertlokale og scene

Et konsertlokale skal gi gode konsertopplevelser til publikum og gode arbeidsforhold for både arrangør og artist. Ofte blir man allikevel nødt til å finne kompromisser, og dette avsnittet lister opp noen punkter det vil lønne seg å ha med i en slik vurdering.

Brannsikkerhet: Antall rømningsveier og kapasitet, m.m.

Sikt og lyd: Publikum må kunne se og høre det som skjer på scenen. Dette både for å unngå misfornøyde billettkjøpere og for å unngå press blant publikum fremover mot scenen.

Publikumsflyt: Tenk på utforming i lokalene for å unngå kø og steder det ”propper” seg. Typiske steder kan være kontroll av vesker og ID, billettkontroll, garderobe, bar, toaletter, med mer. Les mer om dette i kapitlet om sikkerhet.

Ventilasjon: Et konsertlokale blir fort varmt og det blir dårlig luft. Se til at lokalet har tilstrekkelig ventilasjon for utsolgt hus en varm sommerdag, og pass samtidig på at det er passe varmt en kald vinterdag.

Akustikk: Konsertlokalet skal som hovedregel være «tørrest» mulig. Det vil si ha minst mulig etterklang. Hvis de akustiske forholdene er dårlige, er det mulig å rette på det. I enkelte tilfeller kan det løses med å dekke inn harde overflater med tepper og få opp lydplater. Virker ikke det, må dere få hjelp fra fagfolk. Prøv det lokale lydfirmaet. Kan ikke de hjelpe, vil de sikkert henvise dere til noen som kan.

Innlast og utlast: Mange trapper og trange korridorer skaper mye ekstraarbeid. Det optimale er at varebiler kan rygge inntil en dør koblet direkte til sceneområdet slik at utstyret kan trilles rett inn. Hvis veien er lenger og mer upraktisk, er det lurt å ha godt med personale tilgjengelig for å hjelpe til. Pass på at det er god belysning ved parkeringen for utlast nattestid, og ha gjerne noen refleksvester tilgjengelig hvis bærehjelpen må laste i nærheten av biltrafikk.

Lager og mellomlagring: Et låsbart lagerrom vegg i vegg med scenen er ideelt. Her kan man ha backline, kabler, stativer, transportkasser og lignende lett tilgjengelig. Det bør også være et sted i nærhet til scenen hvor artisten kan oppbevare tomme transportkasser og utstyr som ikke er i bruk under konsert. Sørg for at dette området er stort nok slik at utstyret ikke sperrer rømningsveier eller hindrer ferdsel for publikum.

Strøm
Konsertproduksjoner med lyd- og lysanlegg krever mye strøm. Det er derfor en forutsetning at det er god strømtilførsel i lokalet. Lysproduksjonen vil som oftest kreve mest kapasitet, men forsterkere til PA-anlegget og backline drar også en del strøm. 

Vanlig strøm i Norge har en spenning på 230V, mens de fleste andre land har 400V. Det har blitt vanligere med 400V i nybygg også i Norge, og det har etter hvert blitt det vanligste innen konsert- og festivalproduksjon.

Hvis dere får utenlandske band på besøk, og disse har med egen backline, må dere være oppmerksomme på at en del land har 110V strøm. I så fall må dere ha en eller flere transformatorer. De fleste lydfirmaer leier ut slike. Husk å avklare dette med artistens turnéleder i god tid på forhånd Scene

Scenens plassering og tilgjengelighet er viktig for publikums opplevelse og artistenes arbeidsforhold.

  • Scenen må være plassert slik at størsteparten av publikum befinner seg foran den.
  • Antall publikummere som kan se scenen bør ikke avvike for mye fra spillestedets/arenaens kapasitet.
  • Det er ikke bra å ha scenen i et hjørne. I tillegg til de plassproblemene dette kan skape på sidene, fører det ofte til lydproblemer for artisten.
  • Scenen må være stor nok til å romme de artistene dere ønsker å presentere. Gjør oppmerksom på scenestørrelse allerede i bookingen, så vet artistene hva som møter dem. 
  • Scenegulvet må være jevnt og ha en overflate som ikke er glatt.
  • Takhøyden kan ofte være en utfordring. Ideelt sett skal scenen være minst 50-60 cm høy slik at publikum bakerst i salen kan se artisten. Her skal det også være 3 meter under taket. Hvis takhøyden er for lav er det særlig lysproduksjonen som får lide.
  • Veggene bak og på siden av scenen bør være mørke. Dette kan man fikse på en enkel måte ved å henge opp sort stoff. Husk at inndekningen må være brannsikret.

Rigging
Alle festepunkter for lystrosser og annet som henger fra taket skal sertifiseres av et godkjent firma. Konsekvensene av at en lyskaster eller en trosse faller ned kan være fatale. Ta derfor ikke lett på dette. Dersom dere ikke har motoriserte trosser som kan heves og senkes med en kontroll og derfor må arbeide i høyde med stige, bør dere være oppmerksomme på at det er regler for arbeid i høyden. Sørg for å ha en god og solid stige og utstyr for personsikring. Dersom det rigges i høyden og på scenen samtidig er det påbudt med hjelm. Teknisk utstyr

Dere kan ha booket verdens tøffeste band, men hvis den tekniske produksjonen ikke holder mål, går artistens velvilje og publikums reaksjon lett fra fortryllet til forbannet. Bruk derfor anerkjente merker på alt av utstyr og ansett eller lei inn kompetent personell. Lag en teknisk spesifikasjon (tech spec) hvor dere gjør rede for hvilket utstyr dere har, hvor stor scenen er og hvor stort lokalet er. Denne bør ligge ved alle bud dere sender til agenter. Har dere egen nettside, er det bare å henvise til informasjonen der. Husk å ha dialog mellom booking, produksjonsavdelingen og teknisk ansvarlig i tilfelle noe utstyr er ute av drift eller til reparasjon. Sørg for at det blir supplert med innleid utstyr.

Teknisk utstyr er dyrt i innkjøp, og i noen tilfeller kan det være mer lønnsomt å leie utstyr fra gang til gang. Dette blir et økonomisk spørsmål dere selv må vurdere. Generelt kan vi si at få, men store produksjoner taler for å leie, mens mange og enkle produksjoner taler for å eie.

Teknikerne ønsker seg selvfølgelig best mulig utstyr, mens styret og ledelsen ofte holder igjen av økonomiske årsaker. Hvis behovet er reelt og det viser seg at det mest lønnsomme er å kjøpe, må dere bruke vett og forstand når dere handler. Rådfør dere alltid med erfarne fagfolk. Markedet er fullt av ulike merker og modeller, men noen produsenter går oftere igjen på tekniske ridere og lydteknikernes ønsker enn andre. Ha også i mente at eget utstyr må vedlikeholdes og at dette kan kreve spesialkompetanse.

Hvis dere baserer dere på å leie utstyr til hvert arrangement, be om tilbud fra lokale leverandører. Husk at god service, punktlighet og pålitelighet ofte kan være verdt en tusenlapp ekstra. Ved store arrangementer kan det være aktuelt å spesifisere hva dere trenger av utstyr, og be ulike firmaer komme med anbud. I slike tilfeller lønner det seg å la en kyndig person til å ta seg av forhandlingene med artistene, og ikke overlate dette til lydfirmaet. De lever tross alt av å leie ut, og jo mer de får på fakturaen, desto bedre for dem. PA-system

PA-system er en forkortelse for ”Public Address System”. Det betegner det utstyret som forsterker og presenterer det totale lydbildet ut til publikum. Hvor stort PA-system som trengs bestemmes i hovedsak ut fra størrelsen på lokalet og hvilken type artister som skal spille på det. PA-systemet bør dekke det meste av publikumsområdet. Front fills er små høyttalere, som oftest plassert foran på midten av scenen som gir publikum lengst fremme like god lyd som resten av salen. Er det en balkong eller et amfi på spillestedet bør dere vurdere å ha noen ekstra høyttalere som fyller området under med lyd.

Har dere PA-system av et anerkjent merke som er godt vedlikeholdt og tilpasset lokalets størrelse, vil det være godt nok for de fleste artister.

I noen tilfeller har artisten med seg et eget PA-system. Dette er veldig vanlig blant for eksempel større produksjoner på turné. Pass på at dere har nok strøm til alt eksternt utstyr, at punktene det skal henges i tåler vekten av det, og at dere har booket nok bærehjelp og eventuelt sertifiserte riggere til å henge det opp.

Dere må regne med å supplere noe ekstra utstyr fra tid til annen. Her må man alltid bruke sunt vett. Det vitner ikke nødvendigvis om profesjonalitet å oppfylle halsbrekkende ridere til punkt og prikke.

Kilde: musikkkontoret.no

Roberto Tascini 2017

Ladekaia 2017 – Samsung amatør video

In 2017 we arranged a classic konsert in Trondheim. A challenge we tok, who we supplemented two guitarists from Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, and Kathrine Rømmen, to warm up for Roberto Tascini (prof classical guitar)

He played 2 consecutives concerts 17/18 September 2017, in Lademoen church and on Ladekaia. Saturday night, we let a bonfire in our back yard, and Roberto tok the house guitar, playing rock/freestyle under the starry sky. It was bra, and we had rocke* troubadour on the house. Magical helg, with magical guests from Europe. Thank you to everyone who contributed in the project, Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen, Urlich Coppel, all the way to sist, especially Siri Marø, who was necesarry from start to finish. Classic gitar prosjekt with sosial contacts in Münster and St. Giorgio and London. A concert in the future, can be possible, if we got the right crew to deliver! Lesson: it was classical concert in Ila church on the same date, the TSO/symphony orchestra drew the majority of the church audience. ONOFFKultur will certenly be apart of finding new venues for Roberto Tascini’s, playing classical concert in Skandinavia. Even without any experience in guitarconcerts, it gave us a great feeling.

 I 2017 arrangerte vi en klassisk konsert i Trondheim.
Det var en utfordring vi tok, der vi supplerte to gitarister fra Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, og Kathrine Rømmen, til å varme opp for Roberto Tascini (prof klassisk gitar) Han spilte 2 konserter den helga 2017, i Lademoen kirke og på Ladekaia. På lørdagsnatta, tente vi bål i hagen, og Roberto tok husgitaren, og spilte rock/freestyle under stjernehimmelen. Det låt bra, og vi hadde rocke* trubadur på husrekka vår.
Magisk helg, magiske gjester fra Europa. Takk til alle som bidro i prosjektet,
Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen,
Urlich Coppel, helt til sist, spesiel takk til Siri Marø, som bidro sterkt fra start til slutt.

Klassisk gitar prosjekt med sosiale kontakter i Münster og St. Giorgio
og London.
Ny konsert planlegges når logistikk og pofesjonell veileder er klar for multi nasjonal kultur.
Lærdom:
det var klassisk konsert i Ila kirke samme dato, TSO/symfoniorkesteret trakk majoriteten av seter den kvelden.

ONOFFKultur will help out and search for venues for Roberto Tascini’s
to play classical concert in Skandinavia.


	

Samarbeidspartnere

Foreningen Power. På rett vei og Østre Tømmerdal (pårørende av rus)
Fylkeskommunen, mobbeombudet – Hans Lieng
Tone og Erik Grådahl Fosterforeldre
Bidragsytere:
Trondheim kommune
Kulturenheten: 10.000,- fra frivillig millionen.
Ole Stokke lokal viltmat til Samfunnsmiddagen
Leira Gartneri (prison made) Blomster

Onoffkultur‘s mandat er å koble sterke nettverk som samarbeider om samfunnsaktuelle tema. BIDRAG TIL KRYMPER UTENFORSKAPET gjennom verv under psyksisk helse paraplyen.